Regissør Leon Bashir har selv hovedrollen som den yrkeskriminelle Josef, som har tilbrakt mesteparten av livet bak murene. Når broren omkommer som et resultat av hans kriminalitet, er det inn igjen. I  fengselet møter han ”fengselsdebutanten” Chris. Josef prøver å hjelpe og hindre at han blir en løpegutt  og offer for de kriminelle gjengene i fengselet.

Leon Bashir har skrevet manus og laget filmen etter selv å ha hatt noen måneder i fengselet. Slik sett bør han har gode forutsetninger for å lage en fengselsfilm.
Gjengangere er ikke noen
Frihetens regn eller
Flukten fra Alcatraz. Den verden Leon Bashir tar oss inn i ligger også fjernt fra Michaels Moores beskrivelse av det norske fengselsvesenet.

Filmskaperen er tydelig inspirert av amerikanske fengselsfilmer, men den norske virkeligheten han beskriver tror vi ikke på – og dermed heller ikke på filmen. Til det maler han med for bred pensel. Filmen oppleves i tillegg som unødvendig lang – manuset tåler ikke filmes lengde. Den ville ha tjent på en atskillig strammere klipp – og skuespillerprestasjonene er mildt sagt av blandet kvalitet. 

Leon Bashir har skrevet manus, produsert og regissert  filmen – i tillegg til å spille hovedrollen. Det kan bli vel mye for en mann. Han skal ha for motet og innsatsen. Den står det respekt av, men han ville helt klart ha tjent på å hyret inn manuskonsulent og en utenforstående produsent som hadde stilt strengere krav til produksjonen.