Underverden er en rå og hardtslående sjangerfilm – selv om blodbadet til tide renner unødvendig mye over. Samtidig er det en ganske politisk film i fremstillingen av mislykket dansk integrering.

Hjertekirurgen Zaid (Dar Salim) har lyktes i det danske samfunnet. Han har fått seg høy utdannelse, fin bolig og dansk kone i Københavns mest fasjonable strøk – langt fra innvandrergettoen i Albertslund hvor han vokste opp. Tilbake der sitter foreldrene med sine arabiske tv-kanaler på døgndrift – og den kriminelle lillebroren.

Desperat

Midt under et middagsselskap oppsøkes han av den desperate lillebroren som har rotet det til i forbindelse med et bankran, og som nå trenger å låne hundre tusen, raskt – ellers så ligger han tynt an. Zaid avslår resolutt å ”låne” bort pengene. Neste dag blir lillebroren funnet drept.

Zaid fornemmer raskt at politiet mer eller mindre allerede har avskrevet det hele som nok et internt oppgjør i gjengmiljøet. Zaid bestemmer seg for selv å finne de ansvarlige, og å stille dem til ansvar. Slik sett er det en klassisk film om å ta loven i egne hender fordi man ikke stoler på politiet. Zaid er gammel kampsportutøver, og han legger seg nå i selen for å være klar for å gjennomføre hevnen på de som drepte hans lillebror.

Regissør Fenar Ahamad har i Underverden skapt et persongalleri bestående av yrkeskriminelle innvandrere. Et miljø han også skildret i sin debut med hiphopfilmen Ækte vare. I løpet av ganske få scener etablerer han persongalleriet og gir troverdighet til Zaids transformasjon fra kirurg til den type menneske som forer dem med jobb. Han trener beinhardt og tar snarveien gjennom doping for å være forberedt til å møte gangsterne som styrer gettoen. Det er kun én ting som står i hodet på ham – å hevne sin døde lillebror. Hans gravide kone er kommet helt i bakgrunnen.

Dar Salim er strålende i hovedrollen, og Fenar Ahamad viser at han er en filmskaper som kan håndverket. Han er en filmskaper å regne med i fremtiden.