Denne åttende filmen i Resident Evil-franchisen er en opprinnelseshistorie, men å lage en identisk kopi av et dataspill fungerer dessverre ikke så bra.

I starten på det nye millenniet kom en ny type virusfilm hvor de infiserte beveget seg svært raskt og hadde et enormt raseri. Mye av bakgrunnen lå i det banebrytende dataspillet Resident Evil som ble sluppet på midten av 1990-tallet samt spillsjangeren survival horrors popularitet. Mannen bak spillet var inspirert av zombiefilmens gudfar George A. Romero og hans filmer. Ikke uventet jobbet Romero på en rekke manus til en filmatisering av Resident Evil, men uten at noen av disse førte frem. I den første filmen Resident Evil (2002) havnet et dødelig virus på avveie etter at et hemmelig eksperiment hadde gått galt. Selskapet Umbrella Corporation sender inn en elitestyrke med blant annet Alice (Milla Jovovich) for å isolere viruset før det sprer seg og infiserer resten av verden.

Opprinnelseshistorie

Nå fortelles historien om da dette utbruddet skjedde. Raccoon City, legemiddelgiganten Umbrella Corporations tidligere base, har nå blitt en spøkelsesby. Selskapet Umbrella er på vei til et nytt sted og det eneste som gjenstår i den dødende byen er bare noen få ansatte samt de som er for fattig til å kunne dra. Da Claire (Kaya Scodelario) vender tilbake til Raccoon City etter mange års fravær, treffer kjøretøyet en person før det på merkelig vis forsvinner fra veibanen. Gjenforent med sin bror Chris (Robbie Amell), som nå har blitt politibetjent, forteller Claire om noe hun har fått vite om hvordan en stor lekkasje fra Umbrella vil få katastrofale følger. Flere voldelige utbrudd følger før byen sikres og sperres av. Ingen får unnslippe og de som bryter ordren blir skutt.

De av oss som har fulgt franchisen gjennom syv filmer føler nok at historien er noenlunde ferdigfortalt. Samtidig er det et enormt maskineri bak denne franchisen som stadig prøver nye kapitler. Resident Evil: Welcome to Raccoon City (2021) er en opprinnelseshistorie som hopper tilbake i tid til 30. september 1998 og utbruddets begynnelse. I førstefilmen Resident Evil var zombieangrepene mange. Zombiene var rasende raske og kom i store horder. Det var den gang en uvanlig kombinasjon av actionfilm og skrekkfilm som ble svært populær. Filmen spilte inn mer enn 100 millioner dollar på verdensbasis og sørget for et oppsving i zombiefilmens popularitet.

God zombiesminke

I Resident Evil: Welcome to Raccoon City følgere vi Chris og hans politibetjenter som undersøker et innmeldt dødsfall i bygningen til Umbrellas stifter. Etter hvert står de ovenfor zombier og gradvis avdekker de det som har skjedd. I dette nye kapittelet har zombiene havnet litt i bakgrunnen. Hordene er ikke like store, og den føles ikke helt som en zombiefilm i stor skala. Vi føler ikke den samme zombietrusselen som i tidligere filmer. Riktignok kan man skylde på at dette er en opprinnelseshistorie og at mengden zombier derfor er mindre. Sminke og spesialeffekter fungerer godt i nærbilder med enkelte menneskelige zombier, men de dataskapte skikkelsene er mindre imponerende.

Gjennom ekstramaterialet lærer vi at filmskaperne har gått tilbake og laget en så identisk kopi av de to første spillene som mulig. Dette er dermed en adapsjon av dataspill og en film laget for et dataspillende publikum. Historisk sett har vi lært at dette sjelden fungerer og resultatet har også i dette tilfellet blitt deretter. Filmens historie og fortellerteknikk er ikke for det brede publikum, det mangler innovasjon og fortellerglede, og det føles som en nisjefilm.

Beintøff hovedrolle

Karakterene sniker seg hovedsakelig rundt og dreper zombier i spill-identiske kulisser samtidig som den stadig er tilbakeskuende til de yngre variantene av Claire og Chris på barnehjemmet. Kaya Scodelaio i rollen som Claire er både beintøff og hardtslående og kan benytte seg av de fleste våpen. Sjangermessig utmerket hun seg i Crawl (2019) og hun har nok en framtid i denne typen film, men hun er ingen ny Milla Jovovich.

Mens den første Resident Evil-filmen var med og fornyet zombiefilmsjangeren for to tiår siden, bidrar dessverre ikke denne forhistorien til mye i den store sjangersammenhengen. Filmen prøver å ha noen retromorsomme stikk til millenniumskiftet med VHS, nettprat på internett, spillet snake på Nokia-telefon og 4 Non Blondes samt The Cranberries på lydsporet, men det hjelper lite. Dette er en film for dataspillets entusiaster og de som har et begrenset kjennskap til skrekkfilmsjangeren. Vær ellers oppmerksom på en scene under rulleteksten som hinter til en oppfølger.