The Autopsy of Jane Doe begynner på et blodig åsted. Politibetjenter forsøker å skaffe seg en oversikt over en rekke maltrakterte kropper i et hus.

Overraskelsen er stor da de finner liket av en naken ung kvinne i kjelleren. Hun er delvis begravet, men bærer ingen synlige ytre tegn som samsvarer med de andre ofrene i huset. Sheriffen beordrer en hasteobduksjon av kvinnen og hun sendes til et lokalt, familiedrevet likhus. De to patologene Tommy og Austin, spilt av Brian Cox og Emile Hirsch, begynner undersøkelsene, men innser raskt at det er noe uvanlig med denne kroppen.

Et makabert åsted

Åpningssekvensen til André Øvredals svært etterlengtede andrefilm er som tatt ut fra de makabre tablåene i Se7en (1995). Den fortsetter med en leken karakterpresentasjon av far og sønn og deres morbide humor. Det hele akkompagnert av forseggjorte blodige spesialeffekter. Deretter tar filmen en ny vending og vi beveger oss over i et slags Stephen King-aktig landskap hvor uforklarlige ting begynner å skje.
The Autopsy of Jane Doe har en sjangerkorrekt snikende opptrapping av det mystiske. Og spenningskurven med stadig økende intensitet viser at regissørens har full kontroll på skrekksjangeren. Og ikke minst slik som denne typen film krever kommer det naturligvis noen svært overraskende vendinger og plottvister underveis.

Den vanskelige andrefilmen

Etter suksessen til den overraskende debuten Trolljegeren har det vært store forventninger til Øvredals andrefilm. Men allerede har The Autopsy of Jane Doe utmerket seg og vunnet publikumsprisen eller blitt kåret til beste film på anerkjente sjangerfestivaler som Fantastic Fest, Sitges Fantastic Film Festival og Celluloid Screams Film Festival.

– Hvordan startet dette prosjektet?

– Det var agentene som fant manus. Jeg sa jeg ville lage en film, det hadde gått tre år etter Trolljegeren, og denne hadde finansiering. Produsenten var fan av Trolljegeren, de drev og intervjuet regissører og så pitchet jeg min versjon. De likte det. Dette var høsten 2013 og vi skulle filme sommeren 2014. Vi hadde fått med Martin Sheen i en av rollene, men måtte vente et halvt år på at han var tilgjengelig. Dessverre kolliderte det med en TV-serie han skulle være med i, og vi måtte lete etter noen andre. Så fikk jeg greie på at Brian Cox hadde lest manus. Han var med, men vi måtte vente på at han ble tilgjengelig. Så fikk vi med Emile rundt jul 2014, og etter mye venting gikk tidsplanen opp i april 2015.

Incentivordning

Mye av handlingen i The Autopsy of Jane Doe utspiller seg på likhuset, og dette kunne i teorien blitt spilt inn her til lands. Da insentivordningen ble innført i Norge tidligere i år skulle formålet være å lokke flere storfilmer til landet.
The Autopsy of Jane Doe ble hovedsakelig spilt inn på en soundstage i England hvor mye av interiøret ble bygget.

– Hvorfor ble ikke filmen spilt inn i Norge eller i et billig land?

– Det er bra incentivordninger i England. 25 %, dritbra mannskap og veldig god kommunikasjon da alt foregår på engelsk. Alt blir mye enklere. Filmen kunne i teorien blitt spilt inn i Norge, men i øyeblikket er det ingen studio som er store nok, og det er heller ikke nok ressurser. Det å bygge slike sett er ganske avansert. Det er mye mer avansert og ikke i nærheten av noe jeg har gjort i Norge. Det er mye detaljer, mannskap og finesser.

Soundstage ved landingsplass

– Settet ble bygget i et stort varehus med mye trafikk utenfor. Det første man sjekker når man leter etter et innspillingssted er at det ikke er et landingssted for fly. Det første vi oppdaget var at det kom fly dit hele tiden. Midt i en tagning måtte Brian vente i 6-8 sekunder før han kunne fortsette. Men han er dritgod på dette. Og vi var tvunget til å velge et slikt sted, vi hadde ikke økonomi til å velge Pinewood eller lignende, da hadde vi kastet bort hele budsjettet. Vi brukte pengene foran kamera i stedet, forteller André.

1980-tallets VHS-kultur

I Trolljegeren var effektene laget med datakraft. I The Autopsy of Jane Doe har man i stor grad gått tilbake og laget de praktiske effektene med god gammeldags håndarbeid.

– Hvordan er ditt forhold til grøssere av den gamle sorten?

– Jeg har en enorm videosamling med obskure filmer. Jeg fikk tak i Evil Dead og From Beyond fra England. Dette var filmer som man ikke fikk tak i Norge. Det ble mye grøssere på denne tiden.

– Hvordan har du brukt disse filmene som inspirasjon?

– Ikke noe konkret. Jeg har sett dem så mange ganger at de er en del av min verden. The Thing influerte meg mer enn jeg visste. Jeg unngikk bevisst å se The Blair Witch Project under prosessen med Trolljegeren da jeg ikke ville bli influert. Jeg ville finne opp mine egne greier inne det samme språket.

– Det er flere sjangerlignende filmer som omhandler obduksjon som Aftermath, Kissed, Nattevakten og The Corpse of Anna Fritz. Var dette noe du så gjennom og brukte på noe vis?

– Jeg fikk tak i fem-seks slike filmer for å se feilene de hadde gjort. For å unngå all seksualisering av nakne kropper. Jeg ville forstå hvordan de gjorde det bevist eller ikke, om det var intensjonen å seksualisere kroppen.

Effekter

Trolljegeren var krydret med mange kule rekvisitter og hadde imponerende og banebrytende dataeffekter i norsk sammenheng. The Autopsy of Jane Doe er i stor grad sentrert rundt en svært naturtro kropp til det som er betegnelsen på ukjent kvinnelig offer.

– Er det dataeffekter eller praktiske effekter?

– Det er alle mulige tekniske varianter i Jane Doe. Det ble bygget en kopi som var sjokkerende lik hun vi brukte. Hele tiden veksler vi mellom ekte og dukke. Det ble brukt overganger og spesifikke utsnitt og vinkler slik at man skulle være i tvil.

– Det å jobbe med spesialeffekter er kjedelig. Det er godkjenningsmøter og å forberede og å filme er svært tidkrevende. Man får ikke jobbet med skuespillerne, det stopper opp. Alle historiene som jeg ønsker å fortelle har slike elementer. Jeg trodde denne filmen skulle være to skuespillere og en location, men det er 400 spesialeffekter.

Drømmen om Hollywood

Oppvekst med VHS, amatørfilmer i tenårene og filmskole i USA i starten på 20-årene. Mange filmskaper har en lignende begynnelse med store drømmer, men veldig få får opplevd dette.

– Er Hollywood nå den oppfylte drømmen, eller ønsker du fortsatt å lage film i Norge?

– Det ideelle er en balanse. Personlig er jeg mer engasjert i norske historier, så skulle jeg velge fritt så blir det norsk. Det er et prosjekt som jeg har utviklet i mange år, allerede før Trolljegeren, som jeg absolutt vil lage. Men så dukker det opp spennende ting fra Hollywood. Og jeg har definitivt lyst til å jobbe i Hollywood, det er tross alt verdens filmnavle.

Sjangerbrudd

Ofte ser man regissører fra Europa som lager innovative og grensesprengende debutfilmer. Men det er veldig sjelden at de reiser til Hollywood og klarer å leve opp til sine innovative filmer.

– Jeg ønsker først og fremst å presse meg selv og bytte sjanger. Det er derfor jeg nekter å gjøre noe som ligner på Trolljegeren. Jeg må gjøre noe som er helt annerledes. Nå fremstår det for meg som at Jane Doe blir en større suksess enn Trolljegeren. Det er et lykketreff å velge en film som utvikler en selv.

Amerikansk Trolljegeren

Trolljegeren hadde en åpningshelg med rundt 50 000 besøkende og nærmere 300 000 totalt. Bransjebladet Variety utropte ham som én av ti på sin årlige liste over lovende regissører å følge med på.  Men til tross for suksessen har ikke Øvredal verken vært interessert i å lage en oppfølger eller å lage en amerikansk tolkning. På et tidspunkt annonserte produsent Christopher Columbus at sjangerfavoritten Neil Marshall skulle gjøre dette.

– Skjer det noe med den amerikanske nyinnspillingen av Trolljegeren?

– Nei, den er helt død. Heldigvis. Det hadde kommet noen penger i kassen hvis jeg hadde laget den og det hadde vært kjempefint. Men jeg vet med magefølelsen at den ikke hadde fungert.

Hollywood-farer

André bor fortsatt i Norge, men tilbringer én til to måneder i året i Los Angeles hvor han jobber med å få nye prosjekter igangsatt. Men det meste er strengt hemmelig.

– Jeg får sendt manus kontinuerlig etter at Jane Doe ble vist i Los Angeles tidligere i år. William Morris agentbyrå arrangerte flere visninger for produsenter og studioer og etter det har jeg fått flere manus på høyere nivå enn etter Trolljegeren.

– Hvordan sorterer og leser du manusene?

– Det går på magefølelse. Jeg fikk et manus for en måned siden og allerede før jeg hadde lest 15 sider så ringte studioet og lurte på om jeg hadde fått lest det. De er veldig interessert i å gjøre noe med meg fordi de liker så godt
Jane Doe. Jeg befinner meg i en fantastisk luksuriøs situasjon.

– Er manusene i samme sjanger?

– Jeg har fått mange grøssermanus, men ønsker å gjøre noe helt annet. For ellers blir det bare status quo. Nå skal jeg til Los Angeles og pitche inn på en rimelig stor film som jeg sakte, men sikkert har klatret opp til siste runde i. Jeg konkurrerer med to andre regissører, det handler om hvem som har den beste løsningen på filmen. Jeg har forberedt pitchen i to uker og alle involverte liker Jane Doe. Det hadde vært fantastisk å gjøre filmen, den er på et helt annet nivå. Det er en kjempefilm med masse spesialeffekter.

Emergence

Etter den massive internasjonale suksessen med Trolljegeren fikk André Øvredal tilsendt mange spennende prosjekter. En regijobb som han var tilknyttet i lengre tid var den australske sci-fi filmen Emergence. Produsenter av filmer som
Moon og The Proposition solgte inn prosjektet med Øvredal som regissør. Prosjektet handlet om gruvearbeidere på en fjern måne som måtte kjempe mot terraformer, organismer som endrer planeters natur. Ironisk nok fikk Øvredal sparken da det viste seg at filmprosjektet krevde at regissøren var fra Australia.

Torden

Et prosjekt som begynner å bli klart for innspilling er Torden, eller Mortal som er dens internasjonale tittel. Filmen ble solgt inn på filmfestivalen i Cannes tidligere i år og er en blanding mellom action og fantasyeventyr. Det hele er basert på norrøn mytologi og handler om en ung mann som oppdager at han har gudelignende krefter. Actioneventyret skal foregå på vestnorske veier og skal spilles inn i april neste år.

– Det er overnaturlig menneskejakt. Jeg må holde kortene tett, men det er mørkere sci-fi,
Bourne Identity intensitetmessig.

Tunnelen

Selv om det ble stadige utsettelser før André fikk startet innspilling av The Autopsy of Jane Doe, har han fått spilt inn og ferdigstilt den dystopiske framtidsnovellefilmen Tunnelen. Filmen er svært effekttung og handler om en familie som befinner seg midt i en svært uvanlig befolkningskontroll.

– Jeg vant en manuspris i 2010 som Storyline og Gimpville sto bak. Jeg sa til han i Storyline at er du klar over at hvert eneste bilde i denne filmen består av spesialeffekter? De skulle gi alle ressursene de kunne by på innenfor en sum på en million kroner og det ga studio, kamera, etterarbeid og hele pakken. Men jeg måtte likevel ha kontanter, så vi måtte vente et halvt år på at NFI skulle støtte den. Tilslutt viste det seg at den var for omfattende, den sto i stampe i to og et halvt år. Til slutt kom vi til enighet og Gimpville satte i gang og gjorde ferdig sin halvdel med effekter før Storyline gjorde sin halvdel. Den hadde premiere på Tribeca.

– Da passer bra at den er ferdig nå og kan brukes på festivalvisninger med
Jane Doe.

– Det er fire-fem festivaler som skal vise den samtidig som Jane Doe. Den har vunnet en del priser og det er kjempegøy.

The Autopsy of Jane Doe har premiere 13.januar 2017.