Det er ingen tvil om hva som er det filmatiske forbildet for Eli Roths «Borderlands». Både landskap, sett og farger føles som om filmen er kjørt gjennom et «Mad Max»-filter.
PÅ KINO FRA 9. AUGUST: Dessverre mangler den alt som gjorde «Mad Max» til en kultklassiker – intensitet, sammenheng, og en historie som fenger.
Å overføre suksessfulle videospill til filmlerretet har gitt varierende resultater de siste årene. «Super Mario Bros.»-filmens enorme suksess, som spilte inn over en milliard dollar. TV-serier som «The Last of Us», «Fallout» og «Arcane», som har samlet flere Emmy-priser, no har ført til optimisme i bransjen. «Borderlands» bryter dessverre denne positive trenden. Til tross for et stjernespekket skuespillergalleri, leverer filmen en skuffende opplevelse.
En kaotisk produksjonshistorie
«Borderlands» bærer tydelig preg av å ha vært igjennom en kaotisk produksjon. Med ni år i utvikling, har filmen vært preget av en rekke problemer. Eli Roth overtok regien, «Chernobyl»-forfatteren Craig Mazin fjernet sitt navn fra manuset, og omfattende reshoots ble gjort av «Deadpool»-regissøren Tim Miller over to år etter filmens første opptak i 2021. Dette har resultert i en film som føles fragmentert og uten en klar visjon.
Basert på en av de mestselgende videospillseriene gjennom tidene, kunne «Borderlands» ha blitt en episk, intergalaktisk western. Men i Eli Roths hender blir historien redusert til en reise fylt med dypt usympatiske karakterer, som publikum ikke klarer å engasjere seg i. Det som kunne ha vært en storslått eventyrfilm, blir i stedet en uinspirerende affære.
Manglende kjemi
Filmen sentrerer rundt Lilith (Cate Blanchett), en dusørjeger som vender tilbake til hjemmeplaneten sin – den lovløse ødemarken Pandora. Hun er ansatt av den uberrike administrerende direktøren Atlas (Édgar Ramirez) for å spore opp sin fremmedgjorte datter, Tina (Ariana Greenblatt), som antas å ha nøkkelen til Pandoras sagnomsuste hvelv, ryktet til å inneholde utrolige skatter. Tina er kidnappet av den tidligere leiesoldaten Roland (Kevin Hart).
Etter hvert settes et broket mannskap sammen, bestående av den muskuløse Krieg (Florian Munteanu), den smarte vitenskapskvinnen Tannis (Jamie Lee Curtis), og den irriterende roboten Claptrap (med stemmen til Jack Black). Til tross for det talentfulle ensemblet, faller filmen flat på grunn av den manglende kjemien mellom skuespillerne. Cate Blanchett, en av vår tids beste skuespillerinner, reddes kun av sin rene karisma, mens Ariana Greenblatt leverer en god prestasjon som Tina. Dessverre stopper det der.
En forutsigbar reise
Når Lilith ankommer Pandora, finner hun Tina, men i stedet for å sende henne tilbake til faren, bestemmer hun seg motvillig for å bli med på Tinas leting etter hvelvet. Sammen med et tullete mannskap, inkludert den ettersøkte leiesoldaten Roland, den store psykopaten Krieg, den nevrotiske legen Tannis, og den uutholdelig snakkesalige roboten Claptrap, må de kjempe seg gjennom Pandoras dyreliv, horder av ravende banditter, og Atlas private hær, Crimson Lance. Handlingen er repetitiv og forutsigbar, uten noen reell følelse av fare eller utvikling.
«Borderlands» hadde potensialet til å bli en spennende, actionfylt film, men det ender opp som et mislykket forsøk.
Med en ujevn tone, manglende kjemi mellom skuespillerne, og en historie som ikke klarer å engasjere, er det vanskelig å se hvordan denne filmen kan bli noe annet enn en skuffelse, både for fans av spillserien og for filmentusiaster.