Etter åpningshelgen er Gunnar «Kjakan» Sønsteby-filmen Nr. 24 sett av 90 000 kinogjengere. Det er mer enn dobbelt så mange besøkende som høstens første krigsfilm Quislings siste dager hadde på samme tidspunkt i «løypa».

Den kritikerroste krigsfilmen Nr. 24 har notert seg for årets beste åpning for en norsk kinofilm. Dermed er det sannsynlig at filmen om «Kjakan» blir årets mest sette norske kinofilm.

– Vi har visst en stund at vi sitter på noe spesielt her, sier produsent Espen Horn, og fortsetter:

– Det vi opplever i møte med publikum er at vi har laget en kinofilm som tre generasjoner responderer på. Fra de som er unge i dag og ser en urolig verden rundt seg, får vi høre at det særlig er sterkt for dem at vi har castet skuespillere som er på deres alder – altså like unge som «Kjakan» og Oslogjengen faktisk var under krigsårene.

Regissør John Andreas Andersen, som har besøkt kinoer over hele landet den siste tiden, bekrefter opplevelsen av spesielle møter med publikum: – Jeg kan med hånda på hjertet si at jeg har aldri opplevd noe lignende. De tilbakemeldingene som publikum gir oss om filmen er overveldende, for å si det forsiktig.

Ifølge Andersen setter foreldre og besteforeldre særlig pris på at filmen inviterer til diskusjon på tvers av generasjoner: – Det vekker noe i folk at filmen ikke er en ren heltefortelling om gamle dager. Særlig scenene med en eldre Gunnar som stilles til veggs av en skoleelev om de nådeløse metodene de brukte den gangen, er en samtalestarter.

Satte varige spor

Ute på kinoene møter Andersen dessuten norske menn og kvinner som har egne historier å fortelle om et møte med Sønsteby.

– Sønsteby viet jo livet sitt etter krigen til skolebesøk og formidling av verdier, og det betyr at enormt mange nordmenn har vært i samme rom som Gunnar, hørt ham og lært av hans verdier. Det har vi jo visst hele tiden, men nå ser vi for alvor at arbeidet han la ned satte varige spor i samfunnet vårt. Det er rørende, sier Andersen.