«Himmelen over Havanna» - drømmen som brast
4Total vurdering

Laurent Cantet er mest kjent her hjemme for den kritikerroste filmen Klassen. Denne gangen har han forlatt klasserommet i Frankrike til fordel for et møte mellom fem middelaldrende mennesker på et hustak i Havanna.

Fem gamle vennene har i løpet av en fest trukket seg tilbake og laget sitt eget nachspiel og mimrefest på et hustak i Havanna.

Filmen kan oppleves veldig stillestående. Det handler først og fremst om samtalen mellom disse menneskene – hvor det belærende overgår den dramatiske handlingen. Det gjør nok at den for mange blir for stillestående. Opplevelse av Himmelen over Havanna vil avhenge helt av din toleranse for sosiale historieleksjoner fortalt gjennom anekdotiske erindringer og gjensidige beskyldninger av en gruppe pluss femti cubanere. Nettopp fordi det er slik at myteomspunnet land, vil nok toleranse være høy for de som velger å se Laurent Cantets film.

Himmelen over Havanna gir et bilde av Castros Cuba. Som med alle minner er det de gode tingene som huskes best. Selv krisen på begynnelsen av 90-tallet, når økonomien kollapser som en dominoeffekt av Sovjetunionens sammenbrudd, skaper gode minner. Under det hele ligger likevel frustrasjonene over hvordan landet har utviklet seg –hvordan ettpartistaten kontrollerer samfunnet og følelsen av manglende politisk og økonomisk frihet. Samtidig er det en fortelling om vennskap som har holdt selv om de har gått forskjellige veier – fire har levd perioden på Cuba, mens det ene har levd i selvvalgt eksil i Spania.

Mens Laurent Cantets Klassen handlet om en lærer og hans elever, uten å dvele for mye med livet deres utenfor klasserommet, beskriver han i Himmelen over Havanna mer karakterenes sosiale rolle, og gir et bilde av det cubanske samfunnet slik karakterene opplever det; de fem er en blanding av kunstnere og universitetsutdannede – som alle sliter med økonomiske problemer – som Tania som er en øyelege og avhengig av gaver fra sine pasienter til å overleve fordi lønnen hennes er så lav.

Etter hvert som natten går berettes det om deres forhold til ideologi, religion og politisk filosofi og deres egne hemmeligheter kommer frem etter hvert som alkoholen gjør sin virkning og morgenen nærmer seg.

Det er helt klart at en halvannen times lang konversasjon på et hustak ikke er alles opplevelse av hva som er god film. Cantet lykkes likevel i Himmelen over Havanna med å gi et innblikk i hvordan det har vært å vokse opp i et land utsatt for økonomisk blokade og med politisk undertrykking. Ikke minst nå som landet går inn i en ny fase med slutt på blokaden og Obamas mer åpne politikk ovenfor landet gir filmen et nyttig innblikk i historien.

Om forfatter

Redaktør og publisher av Cinema. Han har jobbet med filmjournalistikk og kritikk siden 1987. Han er utdannet ved Høgskolene i Volda og Bø. Geir Kamsvåg har jobbet som avisredaktør og redaktør og publisher av flere kultur- og filmtidsskrifter. Han har vært redaktør for Cinema (tidl. Film & Kino) siden 2008. Medlem av Norsk Filmkritikerlag/FIPRESCI

Relaterte artikler

Delta i diskusjonen