Stephen Frears  film er en lærebok i hvordan et dokudrama skal lages uten at det blir en Se & Hør-historie
.
Philomena er en utrolig historie basert på en bok skrevet av den tidligere  BBC-journalisten og pressetalsmannen for Blair – Martin Sixsmith.

Vi møter den pensjonerte sykepleiersken Philomena Lee (Judi Dench) som er på søken etter sønnen som ble tatt fra henne og solgt av irske nonner for femti år siden. Hun får hjelp i sin søken etter sønnen av journalisten Martin Sixsmith (Steve Coogan).

Jakten deres på sannheten om sønnen tar dem til nonneklosteret i Irland hvor hun fødde sin sønn femti år tidligere som syttenåring. På klosteret måtte hun jobbe sju dager i uka i fire år for å betale for fødselen – bare for å oppleve at sønnen ble solgt av nonnene  til en rik amerikansk familie. Nonnene solgte barna unge ugifte mødre for 1.000 pund stykket. Fremdeles, skremt av sine tidligere erfaringer med nonnene har hun ingen ønsker om å konfrontere dem og nekter dømme dem.

I alle disse femti årene har hun tenkt hver dag på hva som har skjedd med sønnen: ”har han fått et godt liv, eller lever han på gata – eller er han kanskje stor og tykk som mange amerikanere?”  Det er nettopp i slike situasjoner at Stephen Frears viser sin styrke som regissør, ved hjelpe av humoren unngår han å gjøre filmen til å tåreperse.

Sammen reiser de to både til Irland og USA for å finne sannheten. Det er en lang og kronglete vei brolagt med løgner av den katolske kirken.

Philomena er en opprørende film om hvordan den katolske kirken i Irland har behandlet unge, ugifte mødre nesten frem til vår tid. Steve Coogan, som også har skrevet manuset, gjør sin beste rolle noensinne som journalisten Martin Sixsmith. Judi Dench er i en klasse for  seg og leverer en rolleprestasjon som står til en Oscar.

Philomena må oppleves og hun forlater deg ikke med det første.