Ung kjærlighet er en kjent filmemne – beskrevet i utallige filmer.
Blå er den varmeste fargen evner likevel å formidle denne følelsen bedre enn de fleste. Abdellatif Kechiche fanger opp alvoret i den første kjærligheten, romantikken og ikke minst desperasjon og smerten når det hele bryter sammen.

Til forskjell fra de fleste kjærlighetsfilmer handler denne om lesbisk kjærlighet. Det hele fantastisk spilt av Lea Seydoux og Adele Exarchopoulos.  Filmen stakk velfortjent av med Gullpalmen ved årets filmfestival i Cannes. En ting er at regissøren bryter en del tabuer, men han bryter også med den klassiske lengden på filmer og gir handlingen de nødvendige tre timene den trenge til å utvikle seg.

Vi møter Adele ( Exarchopoulos ) på videregående skole. Hun er en ung og selvsikker jente. Når hin treffer den noen år eldre blåhårige kunststudenten Emma, er det kjærlighet ved første blikk.
Blå er den varmeste fargen er også en fortelling om klasser. Emmas familie tilhører middelklassen, mens Adele med sin arabiske bakgrunn kommer fra arbeiderklassen. Tiltrekningen  mellom de to er intens – både fysisk og psykisk. Regissøren tar publikum med inn på soverommet til de to. Noen vil kanskje hevde at Kechiche viser for mye av sex, men det blir aldri  spekulativt.

Selv om
Blå er den varmeste fargen handler om lesbisk kjærlighet, behandler ikke Kechiche det annerledes en hvilken som helst kjærlighetsfilm. Det er først og fremst en film om ung kjærlighet – som tilfeldigvis foregår mellom to unge kvinner. Enhver ungdom, uanhengig av kjønn, vil vite hva det betyr og hvordan det føles og kjenne seg igjen i Adeles følelser.

Med Adèle Exarchopoulos har Frankrike fått nok en stor filmstjerne som her til tider faktisk overgår Léa Seydoux.  Abdellatif Kechiches
Blå er den varmeste fargen er en av årets beste filmer.