En bølge med filmer fra kvinnelige regissører som kommer til å prege skrekk og grøssersjangeren fremover. Og alt skyldes en lite gjennomtenkt og noe sleivete kommentar i et intervju.
Jason Blum og hans produksjonsselskap Blumhouse har de siste tiåret utvilsomt vært en av Hollywoods viktigste leverandører av grøssere. De har fulgt en enkel oppskrift med håndvalgte regissører som har fått begrensede budsjetter, men frie tøyler. Filmene har deretter blitt markedsført aggressivt med ofte påfølgende høy profitt. Med suksessfulle filmer som Halloweeen (2018) og Get Out (2017) har de forsterket sin posisjon ytterligere.
Lite gjennomtenkt
I et intervju for to år siden kom Jason Blum med en svært lite gjennomtenkt kommentar. Han mente det var mangel på kvinnelige regissører og spesielt innenfor grøsser- og skrekkfilmsjangeren. Kommentaren førte til store protester, ikke bare fra kvinnelige filmskapere, men også fra sjangermiljøet. Protestene førte til selvkritikk og snart ble Sophia Takal annonsert som selskapets første kvinnelige regissør med nyinnspillingen Black Christmas (2019).
Konseptet Black Christmas stammer tilbake til kultfilmen fra 1974 som med sitt klassiske mordmysterium var en av de aller første slasherfilmene. Derfor har den også en betydningsfull posisjon i filmhistorien. Den fikk allerede en nyinnspilling i 2006 som var i stil med den mer brutale trenden som var gjeldene i skrekkfilmen på den tiden, men den siste varianten av historien er nå tonet ned myntet på en mer ungdommelig publikumsgruppe. Det er løst basert på originalen med stort sett ny handling og tematikk.
Tredje Black Christmas
Julefeiringen står for døren på Hawthorne College og en gruppe kvinnelige studenter forbereder et juleselskap. Så begynner en maskert morder å drepe medsøstre til Riley Stone, spilt av Imogen Poots, én etter én. Vi får et oppskriftsmessig drap i starten av filmen som setter tonen, mulige mistenkte etableres og ellers følger den sjangeren med en plotvridning mot slutten. Til tross for at alt stemmer teknisk og visuelt er ikke denne nye Black Christmas-filmatiseringen noen ny klassiker. Når det nærmer seg slutten er historiens kreative vri dessverre litt for lite gjennomtenkt.
Nyinnspillingen Black Christmas er innpakket i en feministisk drakt, fortalt fra et kvinnelig utgangspunkt med kvinnelige skuespillere. Tematisk spiller den på den stadig tilbakevendende voldtektsukulturen i USA. Noe skjedde tre år tidligere og det handler om mannsdominanse og herskesyke menn og kvinnerettigheter. Slik Jordan Peele gjorde en sosial kommentar med Black Lives Matter og Get Out, gjør Black Christmas et forsøk på å aktualisere og kommentere #metoo med bevegelsen som fulgte i etterkant.
Starten på en bølge
Black Christmas er ikke et enkeltstående kvinnelig bidrag, men den første av mange filmer regissert av kvinner for Blumhouse og starten på en bølge med filmer fra kvinnelige regissører som kommer til å prege skrekk og grøssersjangeren en tid fremover. Og alt skyldes en lite gjennomtenkt og noe sleivete kommentar i et intervju.
Filmen det stilles høyst forventninger til er Mother Nature. I en alder av 61 år debuterer Jamie Lee Curtis som regissør og med hennes solide forankring i skrekk- og grøssersjangeren var dette et strategisk trekk fra Blumhouse. Svært lite om selve plottet er kjent, men tema er klimaforandringer og hun skriver manus i samarbeid med Russell Goldman som jobbet som assistent på den siste Halloween-filmen med Lee Curtis.
Ny Dracula
En annen anerkjent kvinnelig regissør er Karyn Kusama. Hun har bidratt med flere solide sjangerbidrag som The Inviation (2015), Jennifer´s Body (2009) og ikke minst Nicole Kidman-thrilleren Destroyer (2018) som lå på grensen sjangermessig. Kusamas kommende prosjekt er å lage en ny tolkning av Dracula tro mot Bram Stokers roman og fortalt fra Draculas ståsted. Mens Dark Universe ble avsluttet etter The Mummy, kommer Dracula som en fortsettelse i Universals frittstående filmatiseringer av klassiske monstre som The Invisible Man og den kommende Wolf Man med Ryan Gosling.
Et tredje kommende Blumhouse-prosjekt kommer fra Issa López fra Mexico. Hun har tidligere laget Tigers are Not Afraid som ble vist på Film fra Sør og Kosmorama og som er utgitt på DVD. Grøsseren var en av Guillermo del Toros favoritter i 2017 og handler om 11 år gamle Estrella som opplever at moren hennes forsvinner, men ønsket om å få henne tilbake gjør at hun hører stemmen hennes om natten. Nå skal López lage Our Lady of Tears som forteller en sann historie om massehysteri og epidemi som begynte på en jenteskole i Mexico.
Run Sweetheart Run av Shana Feste ble vist på årets Sundance Film Festival og skulle egentlig settes opp på kino. Nylig ble Blumhouse-filmen solgt til Amazon Prime og dette kan nok skyldes den pågående pandemien. I filmen blir en kvinne utsatt for en blind date som får en voldelig utvikling og som befinner seg til fots i Los Angeles´ gater forfulgt av sin psykopatiske date. Med kvinnelig regissør er det muligheter for at kvinnens blodige mareritt kan by på en positiv slutt.
