Da iranske revolusjonære stormet den amerikanske ambassaden i Teheran i 1979 var det faktisk seks ansatte som klarte å rømme unna gjennom bakdøren og gjemme seg i den kanadiske ambassaden. Den offisielle historien var at etter flere måneder og økende fare for både seks amerikanere og den kanadiske ambassadøren, utstedte Canada pass til de seks som så klarte å forlate landet som et kanadisk filmteam.
Canada og ambassadøren Ken Taylor ble anerkjent som helter.Men i 1997, da hemmelige filer ble offentliggjort, ble det klart at CIA var sterk involvert fra begynnelsen av, og at den amerikanske “extraction specialist” Tony Mendez var sentral i hele planen. Han skapte til og med et falskt produksjonsfirma i Hollywood med hjelp av sine venner i filmverdenen, og fikk laget et helt manus for en fiktiv kanadisk «lavbudsjetts sci-fi film
Argo». Ben Affleck har laget en publikumsvinner av denne historien.
Med
Operasjon Argo fortsetter Afflecks forvandling til en stadig dyktigere regissør. For første gang etter
Gone Baby Gone og
The Town, to kriminal-dramaer fra hans barndomsnabolag i Boston, beveger han seg til en større palett. Dette er en glatt blanding av historisk drama (selvfølgelig så vidt Hollywood kan unngå “amerikaniseringen” av historie, men mer om dette senere), thriller og ikke minst en meget morsom Hollywood satire i samme ånd som
Wag The Dog.
Affleck holder stort sett kontroll over forskjellige stemninger som filmens flere narrative tråd leder til, men kan ikke unngå at det noen ganger føles som om det er flere filmer her som kjemper mot hverandre. Til tross for det, utsagnet: “virkeligheten er noen ganger underligere enn fiksjonen” passer helt her, og både de som er interesserte i historien bak denne dramatiske hendelsen og vanlige filmentusiaster kommer til å finne mye å nyte, inkludert noen dyktige skuespillprestasjoner (spesielt Alan Arkins fabelaktig sarkastiske Hollywood produsent som blir med på det hele).
Etter filmens premiere på siste Torontofilmfestival, der filmen ble meget godt mottatt, ble det allikevel en liten kontrovers i visse sirkler over den forminskede rollen spilt av kanadiske ambassadøren Taylor, som ble mye mer sentral i hele planen enn det som filmen viser. (Etter å ha hørt om dette, møtte Affleck Taylor nesten med en gang etter festivalen og forandret slutttekstene for å fremvise Taylors rolle på en riktig måte). Filmen blander også mye mer dramatikk i handlingen enn det angivelig virkelig var, spesielt mot slutten der Affleck bruker flere litt trøtte handlingsmidler for å øke spenningen. Dette virker effektivt men ikke helt overbevisende.