Paradis: Håp er den tredje filmen i Ulrich Seidls Paradis-trilogi. Denne gangen tar han oss med til en slankeleir for ungdom hvor vi møter den trettenårige Melanie.

Ulrich Seidls filmer er provokative og
Paradis: Håp er intet unntak når han lar oss følge trettenårige Melanies opphold på slankeleiren hvor hun forelsker seg i leirens tretti år eldre lege. Legen på sin side virker til å begynne med nokså ambivalent til trettenåringens interesse for ham – ja, til og med sender ut det hun oppfatter som positive signaler, før han skifter holdning og hun får kjærlighetssorg.

Østerrikske Ulrich Seidl er en sterk kritiker av det han oppfatter som et samfunn veldig tuftet på disiplin. I
Paradis: Håp bryter han opp historien om Melanie og legen med innblikk i en rigid, nærmest militær kultur på slankeleiren. Seidls tilnærming er alvorlig – på en måte får han også frem komikken i de absurde situasjonene som oppstår underveis – selv om han ikke får frem det tragikomiske på samme måte som i de to første filmene.

Paradis: Håp er den svakeste av de tre Paradis-filmene, selv om han også den gangen byr på latter og tårer.