Ungjenta Mary Katherines mål er i utgangspunktet å gjenforene seg med sin gale vitenskapsfar, bosatt i et avsidesliggende hus i skogen. Men hun ender opp med å måtte hjelpe et skjult miniatyrfolk, de livsbeskyttende Løvmennene, med å bekjempe den onde Mandrake og hans hær, som ønsker å spre død og forråtnelse i skogen.

La gå at død og forråtnelse i det virkelige liv er en ufravikelig viktig del i naturens kretsløp. I denne sammenhengen funker de nedbrytende kreftene utmerket som antagonister. Og de gode består av en fin samling karakterer som er påfallende sammensatte. Og hovedpersonen selv, Mary Katherine, er vellykket komponert, men minner muligens litt vel mye om en ung utgave av Linda, matmoren til papegøyen Blue, hovedpersonen i (tidligere nevnte)
Rio.

Temmelig ofte i filmer hvor unge mennesker er en svært viktig del av målgruppen, møter man teite foreldrekarakterer som i filmens slutt må innrømme at de har vært på villspor, og at deres bedrevitende, men underkjente avkom tross alt visste best. Spoiler alert! … i
Epic er det snudd på flisa. Mary Katherines helskrudde far, med alle sine avsindige vitenskapelige teorier, skal vise seg å være den som først har ant omfanget og underholdningsverdien av skogens skjulte eventyr. Et eventyr som det herved anbefales alle generasjoner å oppsøke.

Forøvrig, 3D-effektene er upåklagelige – der det flys og svinges og falles jevnt og trutt i full fart mellom blader, grener og stammer. Hvor vidt man foretrekker den engelske versjonen fremfor den norske kan vurderes ut fra hvilke vokalister man liker best av Beyoncé og Steven Tyler eller Haddy N’jie og Alex Rosén …