Ikke ueffen matporno

Den flotte og særpregede skuespillerinnen Catherine Frot er kjent for norske kinogjengere fra
Kaos (2001) og
Et spill for piano (2006). Med sitt brede ansikt, spisse og fint formede nese og et blikk som tindrer av godhet og entusiasme, er hun perfekt til å skape genuint sympatiske rollefigurer. I kraft av sin medrivende personlighet bærer hun hele denne (virkelighetsbaserte) filmen, som i utgangspunktet er en ganske konvensjonell historie om en outsider motarbeidet av etablissementet. Frot spiller en middelaldrende kokk fra provinsen som helt ut av det blå blir headhuntet som personlig kokk for den franske presidenten, som ønsker å vende tilbake til røttene i matveien. I Élysée-palasset må hun imidlertid hanskes både med mannsjåvinisme fra resten av kjøkkenet, byråkrati og politisk innblanding i menyvalget.

Det vil si, som i matfilmer flest får en ofte følelsen av at historien egentlig kun er transportetapper mellom de mange måltidene og, ikke minst, utallige matfatene som avbildes på nærmest fetisjistisk vis. På den måten ligner matfilmene på action-sjangeren eller pornografi, der det er filmenes «set pieces» og lystbetont dveling ved disse som er deres essens.