Gudfaren-filmene har vunnet ni Oscar-priser og er en av filmhistoriens største filmserier. Det handler om familie, ære, penger, hevn og korrupsjon. Kvalitetsmessig har filmene tålt tidens tann, men nå har det kommet en ny versjon av tredje del.

De to første Gudfaren-filmene er hyllet som to av filmhistoriens aller beste filmer. Filmene har kvalitetsmessig holdt seg godt og de tåler et gjensyn hvert andre år. Den første vant Oscar for beste film mens den andre vant både for beste film og beste regi. Den tredje måtte derimot ta til takke med kun nominasjoner og har blitt franchisens stygge andunge. For å feire dens 30-årsjubileum har regissør Francis Ford Coppola restaurert og klippet om filmen samt gitt den tittelen The Godfather Coda: The death of Michael Corleone.

Gudfaren

Marlon Brando som Vito Corleone i Gudfaren

Mario Puzos roman «Gudfaren» fra 1969 skulle bli en av de mest suksessfulle noensinne og etablerte klassiske linjer som «jeg skal gi ham et tilbud han ikke kan avslå» i populærkulturen. Det var en fiksjonshistorie med uklare linjer mellom helt og skurk, men basert på Puzos omfattende undersøkelser. Puzo skulle siden samarbeide med regissør Francis Ford Coppola for å skrive filmmanuset som siden vant Oscar for beste adapterte manus. I tillegg til prisen for beste film vant også Marlon Brando for beste mannlige hovedrolle som Don Corleone.

Vito Corleone er overhode og Don for en av New Yorks fem mafiafamilier som stadig ligger i stridigheter med hverandre. Tonen settes med den lange åpningssekvensen fra hans datter Connies bryllup. Det er ekstravagant og med svært celebre gjester til stede. Under bryllupet tar Don Corleone imot et knippe av gjestene på sitt kontor. Det spenner fra begravelsesagenten som trenger hjelp til å hevne sin skamferte datter til smørsangeren som trenger hjelp til sitt Hollywood-gjennombrudd. Her etableres Corleone-familiens sterke forgreininger til landets mektigste beslutningstagere.

Gudfaren (1972) er en film om hvordan drive en mektig mafiafamilie med dens goder. Samtidig viser den skyggesidene med likvideringsforsøk, etiske problemstillinger til forretningsområder som narkotika og hvordan feil valg kan føre til en krig. Makten går i arv fra far til sønn og filmen etablerer raskt yngstesønnen Michael (Al Pacino), som har distansert seg fra familien, som en sentral karakter i historien. Han er den ufrivillige arvtageren som endrer seg fra måteholden idealistisk soldat til selvsikker og ubarmhjertig lederskikkelse. Michaels opphold på Sicilia gir oss et blikk på familiens opphav samtidig som det gir et pittoresk avbrekk fra det skitne og urbane New York.

Gudfaren stammer fra en svunnen filmtid hvor man gjerne startet en tre timer lang film med en bryllupsscene som varer en halv time, ikke ulikt Hjortejegeren seks år senere. Ingenting er forhastet, karakterene får lov til å bli grundig presentert og ikke minst får de tid til å utfolde seg. Mafiaens historie og ekspansjon strekker seg fra alkohol, kvinner og utpressing til lukrativ narkotika- og kasinovirksomhet. Kontrastene er mange, som forskjellen mellom Don Corleones avbalanserte og overveide tanker til hans eldstesønn Sonnys impulsive og korttenkte voldsomheter. Vi serveres klassiske replikker på løpende bånd som «Revenge is a dish best served cold» og minneverdige scener som hestehodet i sengen. Den ikoniske filmmusikken til Nino Rota ble ekskludert fra Oscar da den hadde blitt brukt i en tidligere film, men den byr utvilsomt på en av filmhistoriens mest gjenkjennbare melodier.

Gudfaren Del II

Robert De Niro som Vito Corleone i Gudfaren Del II

Over et halvt år etter den amerikanske premieren kom Gudfaren Del II på norske kinoer 1975. Den direkte fortsettelsen begynner med Michael Corleone som nå har blitt Corleone-familiens nye Don etter de turbulente hendelsene som avslutter første film. Gudfaren Del II (1974) forteller to parallelle historier som dekker både fortid og nåtid. Fortiden vies til Vitos dager som ung gutt hvor hans bror og mor blir drept av Don Cicci og Vito må smugles ut av Sicilia og til Amerika for å unngå blodhevn. Historien fortelles videre med en behersket og forutseende voksen Vito, spilt av Robert De Niro, som arbeider seg opp til en ledende posisjon i New Yorks italienerkvarter og mafia. Det hele endrer seg i 1917 da Vito introduseres for den kriminelle verden og møter mektige folk som presser forretningene i italienerkvarteret for beskyttelsespenger.

I sterk kontrast til Vitos fremgang får vi Michaels maktposisjonering og personlige fall. Michaels fortelling er en litt annen variant av den vi ser med Don Corleone i første film. Michael har nå blitt toppsjefen blant mafiaen i New York og bryllupet i første kapittel er erstattet av Michaels sønns første altergang. Nok en gang får vi et storslått selskap med samme type gjester. Året er 1958 og nå er det Michael som tar imot viktige gjester på sitt kontor, blant annet en senator som prøver å presse ham for en kasinolisens.

Gudfaren Del II serverer storslåtte sekvenser med et ubeskrivelig antall statister ved Vitos ankomst til Ellis Island og fantastiske byscener fra New Yorks svunne tid. Publikum har sympati for djevelen og ser opp til, og fascineres av, den etter hvert voldelige Vito som bygger et imperium. Det er den klassiske historien om fremgangen og fallet til en amerikansk gangster som blir stadig mer megalomansk og paranoid. Familieliv og kriminalitet går hånd i hånd og skyggesiden av dette livet er en dysfunksjonell familie som rakner. Michals forhold til søsteren Connie og broren Fredo surner og det blir like anstrengt med kona Kay.

Selv om Al Pacino spiller hovedrollen er det Robert De Niro i birollen Vito Corleone som stjeler filmen og vinner Oscar. De Niro, med italienske aner, er født og oppvokst i Little Italy i New York og kjent for sin method acting. Han studerte opptak med Marlon Brando fra første film, dro til Sicilia for å studere språket, men ble forvirret av alle dialektene. Til slutt trente og finpusset han en slags felles siciliansk uttale med en siciliansk person som bodde i Los Angeles. De Niros prestasjon som Corleone er i toppsjiktet blant hans mange sterke roller og det er nesten så man ønsker at hele filmen kunne ha dreid seg rundt denne rollen.

Gudfaren Del III

Al Pacino som Don Corleone i Gudfaren Del III

Vi har nå fulgt familien i snart fire tiår og tredjefilmen utspiller seg i 1979. Michael har to mål; å gjøre lovlige forretninger og finne en etterfølger, men ønsket om å komme seg ut av dette livet er vanskeligere enn Michael Corleone trodde, eller som han sier i filmen; «Just When I Think I’m Out, They Pull Me Back In». I tillegg til nye klassiske sitater får vi nok en gang en nostalgisk reise tilbake til Sicilia hvor Michael ser tilbake på sin fortid.

Michael ønsker å trekke seg fra det kriminelle livet og ønsker å kjøpe seg inn i et lovlydig og legitimt prosjekt. Corleone selger kasinoene og inngår en avtale med Vatikanet for å kjøpe selskapet Immobiliare. Åpningsscenen er nok en gang en storslått fest hvor Corleones stiftelse, ledet av hans datter Mary, gir 100 millioner dollar til Vatikanets arbeid for fattige. På sitt kontor tar han imot personer som vil vise sin takknemmelighet samt de med problemer. Mafialederen Joe Zasa og Michaels nevø Vincent er i konflikt og Michael må løse den før det eskalerer.

Tredjefilmen tar et steg opp fra gatens kriminelle plan til erkebiskopen, Paven, Vatikanet og et høyere finansielt nivå. Fra ulovlige transaksjoner til en legitim forretningside. Samtidig som dette fører til konflikter innad i mafiaen fører et forhold mellom hans datter Mary, spilt av Sofia Coppola, og den aspirerende nevøen Vincent, spilt av Andy Garcia, til andre utfordringer. Filmen mangler dessverre elegansen og finessen vi har sett i de to foregående filmene. 1990-tallets actionfilmutrykk passer ikke helt inn i dette universet og den visuelle 1970-talls estetikken er ikke like elegant som den fra de mer klassiske periodene i de to første filmene. Filmens styrke ligger i den utstrakte og svært herlig orkestrerte avslutningen. Under en operaforestilling skal brikkene falle på plass og mafiaens nøkkelpersoner skal felles. Det er intrikat og herlig redigert kaskade av hendelser fortalt med utsøkt kløkt.

Coda betyr epilog og avslutning og Gudfaren Del III er filmen som på frittstående vis avslutter og konkluderer historien til Corleone-familien. Coppola ønsket allerede da filmen ble sluppet i 1990 at den skulle ha den noe mer komplekse tittelen The Godfather Coda: The death of Michael Corleone. Nå har han fått muligheten av produksjons- og distribusjonsselskapet Paramount til å bruke tittelen og gå tilbake og gjøre endringer for å forbedre den. Alt i alt er det fortsatt den samme filmen. Starten og slutten er merkbart forandret og den er fem minutter kortere. Den fungerer hakket bedre enn kinoversjonen og ved fremtidige gjennomsyn av trilogien vil nok dette være den foretrukne versjonen. Den nylig lanserte DVD og Blu-ray utgaven byr på nyoppusset bilde og en introduksjon av Francis Ford Coppola. Filmen kan også leies på de aller fleste digitale tjenester.

Delta i diskusjonen