Nok en oppfølgerfilm, men absolutt en som er verdt å se hvis badebarn og voksne skal sammen på kino  i sommerregnet.
Grusomme meg 2 (3D) er tro mot eneren selv om Gru denne gangen ikke er fullt så ondskapsfull. Eneren er blant de ti største økonomiske animasjonssuksessene gjennom tidene. Ikke rart det har fristet Universal til å lage en oppfølger.

Gru er tilbake sammen med sine tre døtre. Den første filmen handlet om det gode mot det onde. Nå som Gru har blitt en god far handler det om at den nå godhjertede Gru kjemper for det gode – og et mulig forhold.

Gru har startet en nytt og bedre liv – og satser som gründer på geléproduksjon. Verken salget eller produksjonen går som forventet. Mange av de gule minion-hjelperne hans mister jobben. Selv blir han kidnappet av den hemmelige agenten Lucy som trenger hans hjelp til å fange en livsfarlig kjeltring. Samtidig blir en rekke av minionene bortført og farget lilla.

Selv historien betyr egentlig mindre her. Det er filmskapernes elleville innfall underveis med Gru, døtrene, minionene og Lucy som gjør filmen til noe utover det gjennomsnittlige.

Det er en enkel historie. Grunnen til at filmen lykkes er først og fremst god animasjon – og også ros til de norske stemmene denne gangen i en film som helt sikkert underholder de minste og som også voksne kan gledes av.