Vi har slått av en prat med en av Norges mest erfarne og travleste regissører, som nå har laget sin andre serie for Netflix.

Etter gjennombruddet med Seks som oss har Per-Olav Sørensen regissert noen av de mest populære TV-seriene på norske skjermer, inkludert Halvbroren, Kampen om tungtvannet og Nobel. Han er aktuell med den romantiske julekomedien Hjem til jul, Netflix’ store julesatsing.

 – Det føles fint å komme ut med serien nå, selv om vi ikke har jobbet med den veldig lenge. Prosessen har gått radig, forteller Sørensen da vi møter han på en suite på hotellet Amerikalinjen i Oslo en kald vinterdag.

Sist vi møtte hverandre promoterte du Quicksand – Netflix’ første egenproduserte svenske serie – i Stockholm. Nå er du aktuell med din andre Netflix-serie. Hvordan er det å jobbe med Netflix?

– I idéfasen er de veldige raske med å gi et ja eller nei på en serie. Det er veldig sjeldent at vi får «kanskje». De leser manuset veldig fort. Samtidig som de setter seg grundig inn i manuset og gir konkrete tilbakemeldinger. Når de først sier ja, så har de bestemt seg. Det er ingen andre norske kanaler som tar like raske avgjørelser som Netflix. De har også et godt system for hvordan de jobber i forhold til manus, forarbeid, innspilling, etterarbeid og markedsføring.  Det er alltid delt opp i faser slik at du har en «vegg» å lene deg til. Som regissør føler du deg veldig ivaretatt. Det er for så vidt ikke noe hokus pokus med denne måten å jobbe på, men det er få som jobber like bra og systematisk.

– Når det gjelder det kreative gir Netflix det jeg vil kalle «soft feedback» – de krever ikke at man skal gjøre som de sier, men de ønsker gjerne å diskutere scener som kan være problematiske.  Et eksempel er voldtektsscenen i Quicksand. Vi diskuterte også en flere scener i Hjem til jul. Det å ha en slik dialog synes jeg er veldig fint. Jeg tror det Netflix kan lære norsk filmbransje er vel systemet, som ikke skal være i veien, men snarere hjelpe deg. Det passer Skandinavia veldig godt at slagordet er «local is global». Det gir oss muligheter til å gjøre lokale historier og få global distribusjon. Det er jo drømmen, egentlig.

Møtte Netflix-topp

Jeg la merke til på Facebook at du møtte selveste Ted Sarandos, innholdssjefen i Netflix, tidligere i år. Hvordan var det å møte ham?

– Det var veldig inspirerende. Vi var flere på møtet med ham. Det var også veldig viktig å få en påminnelse om hvem ham er og kommer ifra. Han er en fyr fra Midtvesten som eide en lokal videosjappe. Der begynte interessen for utenlandsk film og etter hvert distribusjon. Han har en genuin interesse for film og TV-serier. Ted er ekstremt interessert i lokalt innhold.

– Det som også slo meg under møtet var andre lands regissører som ikke har så gode muligheter som det vi har i Vest-Europe. Jeg møtte blant annet en tyrkisk regissør som ikke hadde hatt mulighet til å gjøre en kjærlighetsscene på 20 år. I Tyrkia er det mye sensur og det er forbudt å kysse hverandre i filmer og serier. Det at Netflix produserer filmer til regissører som dette, gjør at de får en helt ny frihet og kan uttrykke seg bredere. Mye av dette hadde jeg ikke tenkt så mye på, for vi er ganske bortskjemte her i Skandinavia. Så Netflix er viktige på mange områder.

– Forsøker å ta julen hjem til Norge

Når du i forkant av innspillingen vet at Hjem til jul skal lanseres på en global plattform, lager du serien annerledes enn om du hadde laget den for en norsk TV-kanal?

– Jeg forsøker å ta julen hjem til Norge. Vi diskuterte lenge om vi skulle plassere et reinsdyr i serien eller ikke. Til slutt gjorde vi det. Vi gikk «all inn» når det gjelder å skildre den norske julen. Kanskje føles den eksotisk for det globale publikummet. Men ellers har vi ikke gjort de helt store endringene. Vi møter karakterer som har helt vanlige jobber, ikke «high end»-jobber som advokater eller arkitekter.  Og det er fordi at mange av de som skal se serien, har helt vanlige yrker de og. Faktisk er det 500 000 kvinner som jobber i helsevesenet. I sentrum av fortellinger har vi en ressurssterk, tøff og moderne kvinne. Det er også et stort aldersspenn på de karakterene vi møter i serien. Det var viktig for oss å lage et univers som seerne kan kjenne seg igjen i.

Det sies at komedie er den vanskeligste sjangeren. Hva tenker du om det?

– Jeg har tidligere gjort farser og standup. Ser du en romantisk komedie, så skal du jo ikke henge over stolen av latter. Du skal heller humre. Ambisjonen har vært å sette hovedpersonen i nok situasjoner til at det blir nok humring. En av de største utfordringene med serien, har vært å få til blandingen av humor, alvor og realisme.

Til slutt – er det noen bestemte filmer eller serier du bare må se i desember for å komme i julestemning?

– Egentlig ikke. For meg handler det mer om musikk. Min mor og far spilte alltid Mahalia Jacksons julesanger. Det er en tradisjon jeg har tatt med meg. Barna skjønner ikke noe av det, så nå har jeg laget en større juleliste. Musikk spiller også viktig rolle i Hjem til jul. Noen av våre beste artister som SKAAR og Astrid S har laget helt nye låter til serien, sier han.

Om forfatter

Morten Steingrimsen jobber som frilans filmjournalist. Han har jobbet flere år som journalist for tidsskrifter, og dekket festivaler som Cannes, Berlin, Toronto og Venezia. I 2015 skrev Steingrimsen «Den store boken om James Bond», utgitt på Aller Forlag."

Relaterte artikler

Delta i diskusjonen