Hva har norsk og tysk film å gjøre med hverandre?

Veldig mye, innser jeg etter å ha lest denne antologien, redigert og delvis skrevet av Jan Erik Holst, en av norsk films ledende kjennere og entusiastiske foredragsholdere i mange år (han var også direktør for Norsk filminstitutt i mange år).

For det meste skrevet av nordmenn som journalist Per Haddal, men også av tyske filmkjennere, og rikt illustrert, ikke minst med plakater fra da den begynte, er det en bok som ikke minst er interessant for alle som vil vite mer om norsk filmhistorie. Alle kapitlene er på både norsk og tysk.

Allerede det siste året på 1800-tallet ble tysk film vist i Norge, takket være de tyske brødrene Max og Emil Skladanowsky. De var faktisk foran Lumiere-brødrene, men kunne ikke konkurrere i kvalitet, verken når det gjelder kvalitet på utstyr eller film. Så de tyske brødrene er glemt i dag, men de får i «To liv» en liten oppreisning, i likhet med omreisene filmvisere som tyske Paul Kräusslich.

Og fra personer som disse jobber boka seg frem til våre dager, til norsk deltakelse i de Nordiske filmdagene i Lübeck til intervjuer med blant andre Bent Hamer og Wim Wenders (sistnevnte fordi nordmannen Björn Olaf Johannessen skrev manuset til Wenders ‘film Everything will be Fine. Samtalen mellom dem er lang og interessant.

Det som er mest interessant for meg med boka er de mange kapitlene som ble viet til krigsårene og hvordan norsk filmindustri taklet okkupasjonen og hvordan nazistene laget propagandafilmer om hvor bra den var i det okkuperte Norge. Et eksempel er Kampf um Norwegen – men den filmen ble av en eller annen grunn av aldri vist, hverken i Tyskland eller i Norge. Det ble antatt å ha forsvunnet til det dukket opp på en auksjon i 2005.

Dette er de mest interessante kapitlene ettersom de også viser hva som skjedde etter krigens slutt, da filmene som ble laget oftest skildret okkupasjonsårene i svart-hvitt. Det tok flere tiår før filmen våget å gi et mer nyansert bilde.

Fra de første snublende årene på begynnelsen av 1900-tallet til dagens mange samproduksjoner med Tyskland og norske suksesser i Tyskland – «To liv – Zwei Leben» (oppkalt etter filmen produsert av Axel Helgeland med samme navn) er en interessant bok og et verdifullt tilskudd til bokhylla (ingen bok som du leser fra perm til perm, men som du hopper frem og tilbake i).

Jan Erik Holst:

To liv – Zwei Leben

(Bokbyen Forlag / Achterland Verlagscimpagnie)