Boyhood er en fiksjonsfilm som det har tatt tolv år å lage. Kanskje ikke så rart at Richard Linklater sleit med å finne produsent til filmen.

BERLIN: – Det er klart det er få filminvestorer som er villige til å vente så lenge på å få pengene sine tilbake, sier Richard Linklater som aldri var villig til å gi opp dette spesielle filmprosjektet. Og lykkes har han. Kritikerne har vært samstemte i sin ros av filmen.

Boyhood er fortellingen om oppveksten til Mason (Ellar Coltrane) som vi følger gjennom tolv år. Foreldre spilles av Ethan Hawke og Patricia Arquette, mens søsteren spilles av Linklaters egen datter, Lorelei. Filmen beskriver en gutts oppvekst på en måte som ingen har gjort tidligere.

– Hele konseptet var å oppleve en karakter som virkelig ble eldre – uten å måtte bytte skuespiller ettersom gutten ble eldre. Vanligvis gjør du store hopp fra barndom til voksenverden – som i Goodfellas hvor scenen skifter fra barndom til voksne med nye skuespillere.

– Hele ideen dukket opp da jeg tenkte på min egen barndom og om jeg skulle lage film fra den, men det var vanskelig å bare ta ut en periode av oppveksten og gjøre film av den. Hendelsen som var verdt å gjøre noe med skjedde gjerne med noen års mellomrom – noe som var nokså frustrerende. Det var da ideen om å spille inn litt hvert eneste år dukket opp.

En skritt lengre

Med Boyhood har Richard Linklater gått enda lengre enn han gjorde med Before- trilogien hvor han gjenopptok forholdet mellom de to kjærestene Jesse (Ethan Hawke) og Céline (Julie Delpy) etter som årene går. Det er atten år fra
Before Sunrise og til den siste Before Midnight.

Richard Linklater spilte inn Boyhood over tolv år. Hvert år satte både han og Ethan Hawke og Patrica Arquette av fjorten dager til innspillingen av Boyhood.

Det store usikkerhetsmomentet var Ellar Coltrane i rollen som Mason.

– Jeg hadde castet en gutt da han var seks år gammel. Men det jeg egentlig hadde gjort var å caste foreldrene. Jeg så på det som et løpende samarbeid og var avhengig av at foreldrene sto bak og støttet det hele – at de opplevde at dette ville være en positiv faktor i sønnens oppvekst.

Richard Linklater ga også sin egen datter rollen som Masons søster etter at hun i årevis hadde mast om å få være med i en film.

– Etter noen år med Boyhood gikk hun lei og ville skrives ut av manus. Heldigvis endret hun oppfatning, sier Linklater som forteller at også for ham som filmskaper føltes det veldig annerledes å lage denne filmen. I motsetning til vanlig, følte han denne gangen ikke noe press angående sluttresultatet.

Laget med lave skuldre

– Veldig ofte har du allerede en premieredato klar når du spiller inn en film og presset ligger på skuldrene dine hele tiden.
Boyhood derimot, er laget med lave skuldre, fri for press. Det er fordelen når du operer i indie-verdenen som med denne filmen – du har muligens lite penger, men du har godt med tid.

Richard Linklater hadde hovedhistorien klar, men ikke noe ferdig manus for alle tolv årene. Det utviklet seg underveis. Linklater lot for en stor del Ellar Coltranes oppvekst og utvikling som person bestemme hvordan filmen utviklet seg innenfor den arkitekturen han hadde for filmen.

– Jeg visste to år på forhånd hvordan filmen skulle slutte, men ellers var det veldig fritt underveis. Det er sjelden du har mulighet å endre historien ettersom du ser hvordan hovedrolleinnehaveren utvikler seg som menneske. Etter hvert års filmatisering har jeg hatt et år til å tenke på hvordan jeg skulle utvikle filmen videre innenfor strukturen – hva kreves for den neste episoden. Ideen min har hele tiden vært at historien skal reflektere samtiden, kultur, politikk, valg og presidenten – men det hele sett fra et barn perspektiv.

Når filmen begynner har Mason foreldre (Hawke og Arquette) nettopp blitt skilt. Boyhood er også fortellingen om hvordan foreldrene utvikler seg i løpet av disse tolv årene.

– Når alt kommer til alt er dett ikke bare en film om oppvekst og det å bli voksen, men også om det være foreldre og eldes, sier Richard Linkalter.

Om forfatter

Redaktør og publisher av Cinema. Han har jobbet med filmjournalistikk og kritikk siden 1987. Han er utdannet ved Høgskolene i Volda og Bø. Geir Kamsvåg har jobbet som avisredaktør og redaktør og publisher av flere kultur- og filmtidsskrifter. Han har vært redaktør for Cinema (tidl. Film & Kino) siden 2008. Medlem av Norsk Filmkritikerlag/FIPRESCI

Relaterte artikler

Delta i diskusjonen