Det er noen få ting her i livet som Jon Martello (Gordon-Levitt) setter høyest: Leiligheten, bilen, kameratene, familien, kirken og sist men ikke minst damene. For sistnevnte lyder han tilnavnet Don Jon ettersom han helg etter helg får med seg en 10’er til sengs. Men alt blekner mot til nettporno som han har et nærmest avhengighetsforhold til. Med nettporno som utgangspunkt leter han etter den perfekte partner, men han skal snart finne ut at det man anser for å være perfeksjon, ofte viser seg å være en villedende illusjon.

Don Jon er helt og holdent Joseph Gordon-Levitts film der han fremviser sikker stil både som regissør og manusforfatter. Her vandres det ikke rundt grøten, men i stedet får vi forfriskende rene ord for penga hva gjelder porno kontra ekte vare. Gang på gang treffer han spikeren på hodet og leverer noen poenger man må gi ham tommelen opp for, hele tiden mens korte glimt fra diverse XXX-filmer blinker raskt inn og ut.

Filmen sikter seg mer mot et mer voksent publikum kontra ungdom i fjortisalderen. Her er ingen slap-stick, billige poenger og slitsom moralpreken som man gjerne må slite med i den gjengse dramakomedie. I stedet gjemmer han noe av det mer tyngre innholdet bak bred komedie og karikaturer, inntil alvoret trer frem når latteren stilner.

Gordon-Levitt har en upåklagelig kjemi med sine to leading ladies, der enkelte scener med Scarlet Johansson kan frembringe dogg på brilleglasset. Og med Julianne Moore på rollelisten så skal det svært mye til for at man ikke får en helaften i kinosalen. Filmen får ellers pluss i margen for minneverdig opptreden av Channing Tatum og Anne Hathaway underveis.

Don Jon er en intelligent skrevet og karakterdrevet film, med nok humor og hjerte til at de fleste vil kunne forholde seg til og kjenne seg igjen i karakterene i langt større grad enn man kanskje vil innrømme. Her er det bare å glede seg til hvilke flere filmer Gordon-Levitt kan komme til å trekke opp av ermet.