Det krever solide baller av stål å skulle gjøre en ny dukkefilm basert på Kjell Aukrust Flåklypa-univers. Med Qvisten Animation bak roret så var det aldri noen tvil om at selve animasjonen var i trygge hender. «Problemet» er at man uunngåelig har Ivo Caprinos klassiker fra 1975,
Flåklypa Grand Prix, hengende over seg. Ved å gå tilbake til dukkefilmformatet så vil mange måle den opp mot Caprinos film. Men bytter man ut nostalgibrillene med nye, blanke glass så er det mye å glede seg over i
Solan og Ludvig: Jul i Flåklypa.

Stop-motion-animasjon har tatt noen solide steg videre fra da Caprino hevdet seg som en trollmann på feltet, og det skulle bare mangle at dette ikke ble gjenspeilet i en film laget i 2013. Det er en imponerende detaljrikdom i hver eneste lille scene der man ofte blir sittende og undres over hvordan man har fått det til. Designet føles samtidig befriende organisk, levende og ektefølt i langt større grad kontra dataanimasjon.
Jul i Flåklypa har ellers fått et svært kledelig moderne tilsnitt der blant annet PC og mobiltelefon har gjort sin entré. Men Qvisten har samtidig bevart Flåklypas sjel, som et sted der tiden har mer eller mindre stått stille.

2013-utgaven er nærmere Aukrusts univers enn sine to forgjengere, både hva gjelder design og tale. Filmskaperne har tatt en klok avgjørelse ved å gjøre en direkte tolkning av Aukrust og ikke av Caprinos film som jo i seg selv var en tolkning. Aukrusts billedrike språk er ellers behørig ivaretatt, glimrende formidlet av Toralv Maurstad. I
Jul i Flåklypa snakker figurene dialekt for første gang på film, et grep noen nok vil føle bryter med hva de er vant til å høre, men som er riktig sett i forhold til opphavet. Stemmegiverne gjør en solid innsats, og det er unektelig vemodig å høre Trond Brænne for siste gang.

Det er rikelige mengder humor, varme og skarpe observasjoner underveis, krydret med en liten dose alvor og miljøvennlig budskap. Men midt oppi alt dette blir selve historien i seg selv litt for tam og beskjeden. Her er ingen øyeblikk som opplagt vil skrive seg inn i filmhistorien, og selv om replikkene byr på nok av gullkorn, gjenstår det å se om de skriver seg inn i sitatbøkene. Persongalleriet kjennes dessuten unødvendig strippet ned. Hvor det er blitt av alle de andre innbyggerne i Flåklypa?

Filmskaperne bak
Solan og Ludvig: Jul i Flåklypa har skapt en film som står fint på egne bein, som imponerer uten å nødvendigvis revolusjonerer sjangeren. Filmen fanger Aukrusts ånd og vil utvilsomt underholde barn og voksne i kinosalen. I 2016 kommer
Herfra til Flåklypa, laget på samme måten og hvor det i likhet med
Flåklypa Grand Prix handler om en konkurranse. Regissør Sivertsen har lovet flere figurer og enda større sett, så da er det bare å se frem til nye eventyr fra den lille fjellbygda sju og tredve mil nordover, litt øst og oppover.