[Thessaloniki] Cinema møtte nettopp regissøren av
Fremmed ved sjøen på filmfestivalen i Thessaloniki.

– Jeg har laget mange komedier tidligere, og ønsket å gjøre noe annerledes denne gangen, forteller den franske filmskaperen Alain Guiraudie om sin nye film
Fremmed ved sjøen. Den utspiller seg i sin helhet på en nudiststrand for homofile menn, hvor vi følger en liten gruppe mennesker gjennom ti dager, og er både en slags kjærlighetshistorie og en fortelling om et drap.

– Nudiststranda var en essensiell del av ideen helt fra begynnelsen. Jeg ville begynne med et spesifikt mikrokosmos, og derfra gjøre filmen mer universell, etter hvert som den gradvis beveger seg over i et mer abstrakt landskap. Tanken var dessuten at filmen skulle begynne i en hedonistisk verden full av solskinn, for så å ende i mørke, sier Guiraudie. 

Eventyr og virkelighet

Cinema møter filmskaperen på filmfestivalen i Thessaloniki i Hellas, som i år viet Guiraudie spesielt fokus gjennom et eget retrospektivprogram med alle hans filmer, naturligvis inkludert den norgesaktuelle
Fremmed ved sjøen.

– Alle mine filmer har en form for naturalisme i seg, samtidig som jeg ønsker å inkludere noe drømmeaktig, sier regissøren om sin filmografi.

– Men der dine tidligere filmer ofte har hatt eventyraktige og surrealistiske elementer, er
Fremmed ved sjøen nærmest hyperrealistisk og minimalistisk film. Vil du si at den også har noe eventyraktig ved seg?

– Ja, den er på et vis et eventyr. Mange som har sett den har fått assosiasjoner til for eksempel ”Rødhette og ulven” og det franske eventyret ”Blåskjegg”. Jeg tok utgangspunkt i en kvasidokumentarisk virkelighet, og utviklet det til et slags mareritt. Ambisjonen var å mytologisere handlingen, som også var en vesentlig årsak til at jeg lot hele handlingen utspille seg på samme location. Hvis du kun viser karakterene på samme sted, og ikke ser dem på mer dagligdagse steder som hjemme eller ute på restaurant og så videre, unngår du også å gjøre historien banal. Formgrepet åpner opp for å tilføre den konkrete virkeligheten en mer mytisk dimensjon, sier Guiraudie.

Begjærets mysterium

Den minimalistiske stilen i
Fremmed ved sjøen baserer seg i stor grad på gjentakende bruk av like innstillinger, etter hvert som dagene går i handlingen. Dette gir filmen en slags syklisk effekt.

– De fleste filmene mine følger gjerne et slags syklisk mønster, på samme måte som karakterene også løper i sirkler, forteller han.

Fremmed ved sjøen beskriver hvordan den vakre, unge Franck (Pierre Deladonchamps) tiltrekkes av en annen mann på stranda, Michel (Christophe Paou) – også etter at Franck bevitner at Michel utfører en grusom handling.

– Hvordan vil du beskrive og forklare Francks tiltrekning til Michel, også etter at dette har skjedd?  

– Det handler om begjærets mysterium. Franck begjærer Michel, også etter han har sett hva han gjorde. Men det er viktig å presisere at han ikke vil ha Michel
på grunn av dette, han var forelsket i Michel før han bevitnet hendelsen. Utover det, er det vanskelig for meg å forklare for mye – for dette er i grunn det store spørsmålet hele filmen stiller. 

Sex og nakenhet

Av åpenbare grunner inneholder
Fremmed ved sjøen mye nakenhet, men også et par svært eksplisitte skildringer av sex mellom de homoseksuelle karakterene.

– Var det vanskelig å finne skuespillere til rollene, på grunn av sexscenene og den omfattende nakenheten? 

– Nei, det var ikke spesielt vanskelig. Etter rundt to måneder hadde jeg funnet skuespillerne som skulle bekle de to ledende rollene som Franck og Michel. Jeg hadde imidlertid tidlig tatt en avgjørelse om at de eksplisitte sexscenene skulle gjøres med
body doubles. Hvis jeg isteden skulle ha funnet skuespillere som også var villige til å gjøre sexscenene, ville det ha vært langt vanskeligere!

– Hvorfor ønsket du å inkludere såpass eksplisitte scener?

– Jeg ønsket å inkludere både kjærlighet, begjær og sex, og å føre disse elementene sammen. Hvis du elsker noen, er sex svært viktig. Men til tross for at film ofte tar for seg forelskelse og kjærlighet, ser man vanligvis ikke selve seksualakten skildret på film. Sex er isteden noe man kun ser i pornografien, og er dermed en vesentlig mangel i film. Jeg ønsket å kombinere den ordinære filmtradisjonen med disse elementene fra pornografien, for å vise hvordan det er å være forelsket i noen.

Om mennesker, ikke homoseksualitet

I likhet med
Blå er den varmeste fargen, som skildrer et forhold mellom to jenter og som også inneholder flere eksplisitte seksualskildringer, hadde
Fremmed ved sjøen premiere på årets filmfestival i Cannes. Mens
Blå er den varmeste fargen stakk av med Gullpalmen, vant Guiraudie prisen for beste regissør i programmet Un Certain Regard, i tillegg til prisen ”Queer Palm”.

– De to filmene har det til felles at homoseksualitet i seg selv ikke er filmens tematikk. De handler om lidenskap, begjær og kjærlighet, som er universelle temaer, sier Guiraudie.

–
Fremmed ved sjøen tar opp ting som har politiske aspekter, men jeg anser den ikke for å være en politisk film i seg selv. Både min film og
Blå er den varmeste fargen er filmer med homoseksuelle karakterer, men de handler egentlig bare om mennesker. Derfor er jeg heller ikke spesielt begeistret for betegnelsen ”queer cinema”, avslutter filmskaperen.