[Tromsø] – Jeg er interessert i fortellinger som stiller store, generelle spørsmål om mennesker. Denne historien sprang ut av mine opplevelser da jeg som barn jobbet på en hestefarm på den islandske landsbygda, forteller filmskaperen Benedikt Erlingsson når vi møter ham på Tromsø Internasjonale Filmfestival.

Islendingen gjestet den nordlige festivalen i januar med en burlesk, humoristisk og svært sjarmerende film som handler om både mennesker og hester – og som heter omtrent det, nærmere (kjønns-)bestemt Om hester og menn.

– Jeg er fra sentrum av Reykjavik, så det var et stort kultursjokk å komme til dette tradisjonelle bondesamfunnet. Hestefarmen var ikke en gang inngjerdet, fordi dalen den lå i var innrammet av fjell. Her ble jeg smittet av hestekulturen, og har selv hatt hester helt siden den gang.

Trenger status og kjærlighet

Erlingsson er hittil mest kjent som skuespiller, blant annet spilte han tolk for sin landsmann Fridrik Thor Fridriksson i Lars von Triers
Direktøren for det hele. Når Erlingsson nå debuterer som spillefilmregissør, er det med den etablerte filmskaperen Fridriksson som produsent.
Om hester og menn utspiller seg i rurale omgivelser på Island, og fletter sammen flere historier hvor både hester og mennesker spiller sentrale roller. Med fokus på begge artenes drifter og laster.

– Hva vil du si er de største likhetene mellom mennesker og hester?

– At hesters første reaksjon på fare er at de vil flykte. Samt at hester er sosiale dyr, som er hierarkiske. Hester har strenge sosiale koder og er svært opptatt av status. De behøver å være noen, og bli elsket. De har faktisk kjærlighetsforhold.

– Hva var den største utfordringen med å lage denne filmen, var det å regissere dyr?  

– Nei, det var ikke spesielt vanskelig. Den største utfordringen var finansieringen. Jeg startet på dette prosjektet i etterdønningene av finanskrisa i 2008, da alle bankene var konkurs.  Om noen på Island hadde penger var det som regel kriminelle, og dermed penger man ikke ville assosieres med. Til slutt klarte jeg imidlertid å finne folk nære meg som investerte i filmen, svarer filmskaperen.

Omfavner det primitive

Erlingsson forteller videre at når filmskapere sier det er vanskelig å arbeide med dyr, er det etter hans syn fordi de ikke er godt nok forberedt.

– Man må på et vis jobbe på dyrenes premisser, men det er ikke så komplisert. Hester er mer opptatt av andre hester enn av mennesker. Om man plasserer en annen hest bak kameraet, kan denne brukes til å få de ønskede reaksjonene hos hesten som filmes. Nøkkelen er dessuten å ha dyktige trenere for dyrene under hele innspillingen.

– I filmen portretterer du hestene på en dyrisk måte, med ganske rå instinkter. Var det et bevisst valg å gjøre noe annet enn den mer Disney-aktige skidringen av dyr man gjerne ser på film? Eller, mer generelt, synes du vi tenderer til å menneskeliggjøre dyr i for stor grad?

– Spørsmålet peker i grunn på et stort paradoks. Når man vanligvis snakker om mennesker som dyr, er det negativt ment – at noen er brutal som et dyr, for eksempel. Det vi finner vakkert i dyr er på sin side gjerne en slags menneskeliggjøring. Det menneskelige er sympatisk, mens det dyriske er usympatisk. Dersom det er noe nytt i denne filmens budskap, er det at det dyriske i mennesker også kan være vakkert. Vi burde omfavne og elske våre dyriske sider, og akseptere hvor primitive vi egentlig er, svarer han engasjert.

– Det er på et vis en ganske mørk film, men samtidig morsom. Hvordan arbeidet du med å balansere dette?

– jeg jobbet ikke bevisst med det. Folk sier det er en sort komedie, men jeg er ikke så god på slike sjangerdefinisjoner. Jeg forteller bare historier, og da kommer humor naturlig for meg. Jeg er opptatt av å ikke kjede folk, og kan ikke forstå hvorfor folk ønsker å lage rene melodramaer. Hvorfor vil man ikke underholde og gjøre filmen morsom isteden, spør han retorisk.

Allsidighet framfor spesialisering

Selv om den karismatiske islendingen spillefilmdebuterer som regissør med
Om hester og menn, har han tidligere laget to kortfilmer og jobbet lenge som teaterregissør.

– Teateret er et fint avlingssted for filmskapere, fordi man jobber med de samme elementene. Når jeg er i innspurten av et teaterstykke, arbeider jeg i grunn med klipping. Det dreier seg om den samme dramaturgien – om spenning, form og energi. Når man mister energien, må man klippe, sier Erlingsson, som berømmer kombinasjonen av å jobbe som skuespiller og regissør.

– Jeg var en ulikkelig skuespiller fram til jeg begynte å regissere. Da ble jeg en lykkelig skuespiller – om enn uten jobb, fordi jeg regisserte isteden. Men jeg forstod mye om skuespill gjennom å regissere. Jeg tror det er bra å skifte roller av og til, for det kan være begrensende å bli for spesialisert. Faren er riktignok folk som egentlig ikke mestrer noe, men tror de kan alt. Men se på min kollega William Shakespeare, han var forfatter, skuespiller, regissør og produsent, sier regissøren og skuespilleren, som også har skrevet manuset til
sin spillefilmdebut
.

– Det er Ibsen som har skapt denne ideen om at forfattere bare skal sitte på kammeret sitt og skrive, uten å gjøre noe annet, legger han til.

– Hvordan står det til med islandsk filmindustri nå, etter krisen landet har vært gjennom?

– For tiden er vi inne i en katastrofe, med en ny regjering som har kuttet det islandske filmfondet med 42 prosent. Det gir ikke mening, da vi med vår coproduksjonspolitikk får fire kroner tilbake for hver statlige krone som brukes på film. Men slik situasjonen er nå, er det vanskelig for meg å si noe som helst om framtiden min som filmskaper.

– Det var i grunn mitt neste spørsmål, om du har tenkt til å fortsette å regissere film?

– Hva om jeg flytter til Norge og blir norsk statsborger? Om ikke dere også har en regjering som kutter i filmstøtten?

– Vel, det har vi faktisk…

– Kanskje jeg skal flytte til Saudi-Arabia, da. Der har de jo både penger og hester, fleiper Erlingsson, som forteller at han har en idé til en ny film om hester, som dreier seg mer om konkurranse.

– Og så tenker jeg mye på kvinner. Så kanskje min neste film vil hete
Om kvinner og kvinner.