Nils Gaups
Glassdukkene er en filmatisering av Jorun Thørrings første bok om den samiske politietterforskeren Aslak Eira. Resultater er blitt en en helt grei krim i Varg Veum-tradisjonen.

Det er fest på studentklubben Driv i Tromsø. Tre venninner blir med på et nachspiel i byens utkant. Ut på natten bestemmer den ene av venninnene seg for å reise hjem. Etter forgjeves å ha prøvd å få tak i taxi, haiker hun og blir plukket opp av en bilist. Det får fatale konsekvenser.

Politimannen Aslak Eira (Stig Henrik Hoff) er enslig far med en fjorten år gammel sønn – og med en stadig dårlig samvittighet fordi han føler han svikter som far. Han får saknetsaken i fanget når han endelig har fått seg en frihelg og har reist på fjellet sammen med sønnen. Tilbake på politistasjonen møter han sin nye kollega – den ”skoleflinke” Kine (Lena Kristin Ellingsen) som skal nøste opp sakene sammen med ham.

Det viser seg raskt at de tre venninnene som reiste sammen på fest, bærer på noen hemmeligheter. Etterforskningen byr på stadig nye overraskelser – og privatpersonen Aslak Eira dras også inn i saken.

Stig Henrik Hoff kler den litt rufsete politimannen. Du får en følelse av det er mye av ham selv i karakteren.

Glasdukkene er som vanlig solid håndverk fra Nils Gaups side og det er ingenting å si å kjemien mellom de to politimakkerne, spilt av Stig Henrik Hoff og Lena Kristin Ellingsen. Gard Elvenes (fra tv-serien
Hjerterått) gjør en troverdig rollen som Aslak Eiras sønn. Henrik Mestad er nok en gang en fryd å oppleve –denne gangen som lege.

Glasdukkene er grei underholdning, men mangler det lille ekstra i manuset som kunne ha løftet den til en stor film.