Prisene og hyllestene har vært mange for Anna Odells film helt siden den stakk av med prisen for beste spillefilmdebut på fjorårets filmfestival i Venezia.
Ann Odell har laget den sterkeste filmen jeg noensinne har sett om mobbing – og hun har basert den på sitt eget liv. Når klassen hennes skal feire 20 års jubileum blir alle invitert, utenom Anna, så hun fant ut hun ville lage en film om hvordan denne klasse-gjenforeningen kunne ha blitt hvis hun hadde vært til stedet.
Det er 20 års feiring og alle kysser klemmer. Det er en lykkelig kveld og herlige gode minner for alle utenom Anna Odell (som spiller seg selv i filmen). Hun reiser seg under middagen og holder tale. Allerede før hun kommer til ordet skjønner man gjennom de tilstedeværendes skyldfulle blikk – at dette ikke er noen ønsket tale. Når hun begynner å fortelle sine tidligere medelever om hvordan hun opplevde klassen, begynner de første å småle det bort, men Anna nekter å gi seg og gjenforeningen utarter til noe helt annet enn de hadde planlagt.
Filmen en er todelt. Andre delen er iscenesatt som en dokumentarfilm hvor hun filmen forsøker å vise den første delen for sine medelever. Det viser seg å være vanskelig og hun oppsøker dem både på jobb og hjemme i et forsøk på å konfrontere dem og få svar på hvorfor hun som eneste elev ikke ble bedt med og hvordan de behandlet henne på skolen – og om det var fordi de trodde det skulle bli slik hun skildrer det i filmen.
Gjenforeningen er så realistisk at den oppleves tvers gjennom som en dokumentar. Alle vil på sett og hvis gjenkjenne seg selv i filmen. Det handler om hierarkiet i klassen – hvor det gjelder å finne sin plass for ikke å bli hakkekyllingen som hele tiden får gjennomgå.
Anna Odells film oppleves som et spark i magen, men hun viser også at det er mulig, mot alle odds, å reise seg igjen etter en slik barn- og ungdomstid.
Gjenforeningen smerter i kroppen. Den forlater deg ikke. Hennes oppgjør med mobbing er både uforutsigbart, opprørende og befriende. Hun sparer heller ikke seg selv ved å fremstå som den rettferdige. Hun vil bare ha svar og viser hvordan gruppedynamikken kan ødelegge et menneske.
Gjenforeningen er årets viktigste film!