Skjebnen til den romerske byen Pompeii fascinerer og skremmer oss fremdeles. Byen var akkurat blitt rammet av et jordskjelv tidligere på dagen da Vesuv fikk utbrudd rundt middagstid 24. august i år 79. Vulkanutbruddet varte i to døgn og byen ble begravd under seks solide meter med askenedfall og pimpestein. Da tragedien inntraff, lå innbyggertallet på mellom 10 000 og 20 000, og minst 2 000 sjeler mistet livet.
Filmskaperne har her basert i stor grad på beretningene til Plinius den yngre og åpner sitt påkostede kalas med et utdrag som setter tonen for det vi vet kommer til å skje. Og det er bare å heve tommelen for et av de mest realistiske og skremmende utbrudd presentert på kinolerretet. Samtidig har de tatt seg friheter underveis, som i fremstillingen av utbruddets natur samt det faktum at de romerske kvinnene åpenbart er skildret etter moderne sosiale normer fremfor de som rådet i år 79.
Det i seg selv er ikke noe stort problem, for til syvende og sist begraver
Pompeii seg selv i et metertjukt lag av klisjeer som er så putekleine at det er vanskelig å ikke le hånlig gjentatte ganger mens man vender tommelen ned i ekte romerstil.
Pompeii byr ikke på én eneste interessante karakter i sin skildring av en veltrent gladiator som faller for ungpiken fra øverste sosiale lag. Han må naturligvis kjempe mot hennes brutale beundrer mens aske og lavastein hagler ned fra himmelen, og likhetstegn til James Camerons
Titanic melder seg tidlig. Hele gladiatoraspektet famler i seg selv håpløst rundt i blinde og Ridley Scott trenger ikke akkurat bekymre seg for at hans moderne klassiker fra 2000 skal bli truet av denne lettbente mølja.
Skuespillerne virker på sin side fullstendig uinteressert i hva de er med på, det er som om de allerede har innsett at dette aldri vil bli den storfilmen de ble lovet, og i stedet tenker på hvilke fremtidige prosjekter som kan berge karrieren. Så er det da også et varselsignal i seg selv at hovedrollen innehas av Kit Harington som til nå kun kan skryte av rollen som Jon Snow i TV-serien
Game of Thrones. Det største navnet på rollelisten tilhører Kiefer Sutherland (kremt), som for anledningen høres ut som en billig kopi av Jeremy Irons.
Det beste tipset er å vente til
Pompeii foreligger på Blu-ray hvor man kan spole seg over alt det ulidelig kleine og hoppe frem til vulkanutbruddet som er det eneste som redder filmen fra bunnotering.