Regissør og manusforfatter Ole Giæver, fra før kjent for spillefilmene
Sommerhuset og
Fjellet, har for første gang castet seg selv som hovedrolleinnehaver. Vi møter han som familiemannen Martin, som for en stakket stund forsøker å legge sine hverdagsbekymringer bak seg ved å dra et par dager til fjells.

En voiceover slipper oss inn i tankene hans, tanker han i sin oppsøkte ensomhet definitivt ikke er klar over at noen lytter til. Dermed får publikum, uten Martins viten, tre inn i den tyngede mannens ufiltrerte og frustrerte indre følelsesliv.  

Selv om fjellufta i liten grad leger sårene på Martins sjel er ikke
Mot naturen et helmørkt drama. Komikken viser seg å være en trofast følgesvenn. Det fornøyelige er finurlig bredt ut over Mortens mimikk, hans ustøe håndtering av konversasjon med kone og kollegaer, – og fomlete og flaue situasjoner i ensomhet så vel som når han på sin ferd tilfeldig møter fremmede.

Mot naturen er således blitt både en underholdende og tankevekkende affære. Og selv om den vil gå for å være en lavbudsjettfilm, står likevel sluttresultatet fjellstøtt. Altmuligmannen Giæver behersker alle sine ulike roller i produksjonen på en overbevisende måte, og som hovedrolleinnehaver har han klart å skape en både enkel, skjønt kompleks karakter som lever i et univers med eksistensielle hverdagsstrabaser mange vil kjenne seg igjen i.

Så om man selv har erfart at det kan være litt vel mange svinger å henge med i som kollega, ektefelle/kjæreste eller forelder, så unn deg en frikveld på kino og se Martin rømme til fjells. Og du vil møte deg selv i døra.