På ett plan – til å være et eksamensarbeid laget av masterstudenter på film- og videoproduksjonslinja på NTNU – er denne filmen glimrende. Fotoet er ofte stemningsskapende og det rent filmspråklige er det ikke noe å si på. Skuespillerne (som kommer utenfra studentmiljøet) lager brukbare typer med klare karaktertrekk uten å være overtydelige. Især Stordahl, i rollen som jenta med en spesiell sensibilitet overfor det overnaturlige, har et ansikt som i skyggefulle bilder utstråler noe grunnleggende og naturmystisk. Det blir noe hulderaktig over henne, noe som passer godt i en fortelling der fem ungdommer på hyttetur råker på halvt dyriske, halvt menneskelige skapninger, etterlevninger av uønskede babyer lagt ut i skogen for å dø.

Selv om dette «bare» er en eksamensfilm, tar man den likevel best på alvor ved å sette den under samme kritiske lupe som enhver annen kinofilm. Spill og replikker sitter bra i seg selv, men det er når rollefigurene skal forholde seg til hverandre i filmens mer utpreget sosiale situasjoner, inne i hytta, at det er noe som skurrer. Det flyter ikke så naturlig som ønskelig, og det blir litt for tydelig at dette er fiktive skikkelser hvis ytringer har som eneste funksjon å føre intrigen videre.

Utburd – myten våkner varer bare 72 minutter, men virker tynn på manussiden. Det snakkes for mye og skjer for lite. Filmen blir aldri virkelig skremmende, og når skrekksituasjonene først kommer er det noe påstått over flere av dem. Prologen, som viser én av rollefigurenes evne til å trollbinde andre med sine historier allerede i barndommen, anvender en del underliggjørende virkemidler som vi har sett litt for mange ganger i andre filmer.