Religiøs skyldfølelse, sjalusi og gode intensjoner svirrer rundt hverandre i en fortelling med temperament og fin timing.

Filmens hovedperson Don Fabijan (Kresimir Mikic) er en ung katolsk prest på en vakker turistøy i Adriaterhavet. Men han er bekymret. Han holder den ene begravelsen etter den andre, men ingen barn bæres til dåpen. Hva skal skje med befolkningstallet på øya?

Etter en bekjennelse i skriftekammeret fra den lokale kioskinnehaveren, skjønner han at det er bruken av kondomer blant øyas befolkning som er problemet!

Sammen med øyas apoteker tar de grep om situasjonen. De stikker hull i alle kondomene, bytter ut P-pillene med vitaminer og lar Guds vilje være prevensjon nok.

Graviditetene kommer selvfølgelig ganske snart, til befolkningens store forundring. Men ikke alle seksuelle forhold tåler dagens lys. Og ikke alle kan ta hånd om et barn utenfor ekteskap.

Problemene blir mange, men regissør Vinko Bresan formidler dem i en drivende god forviklingskomedie. Han lar også presten kommunisere direkte med publikum, et uvant og morsomt grep som gir oss følelsen av å være i filmen.

Regissøren har skapt rolle-figurene med utsøkt presisjon. Men han forandrer dem gjerne i påfølgende scene. Slik bryter han ned forventningene våre på en intelligent og fornøyelig måte. Skuespillet er fremragende i en både sår og skarp ramme. Bresan blottstiller våre hemmeligheter, og særlig institusjonene som holder på dem. Dette er en film som vi sent glemmer, derfor skal importøren BMV Film ha honnør for å ha hentet den til Norge. Den er et fint comeback for en distributør som var tone-angivende både på det norske og det internasjonale kino- og videomarkedet for endel år siden.