En fascinerende etnografisk film er nå importert av det entusiastiske Bergen-baserte selskapet Tour de Force, etter at filmen vant Film fra Sørs hovedpris Sølvspeilet i fjor høst. Den er et oppslukende drama om en kvinne, datter i en kaffebondefamilie som er upåvirket av moderne teknikk. Hun er fanget mellom tradisjoner, forventninger og ønsket om å leve sitt eget liv. Filmen utspiller seg i fjellene i Guatemala, midt i kjerneområdene til mayafolket, ved den store vulkanen
Ixcanul. Vi følger Maria som skal giftes bort til plantasjeformannen Ignacio. Selv er hun mer interessert i Pepe, en vanlig bonde og drukkenbolt. Sammen drømmer de om å rømme til USA.

Ixcanul er like mye en skildring av Marias oppvekst og umulige kjærlighet, som en etnografisk skildring av mayakulturens levekår i dagens Guatemala. Den gir et humanistisk portrett av maya-landsbyen og viser samholdet og skepsisen for den moderne verden, blandet med fascinasjonen og frykten for USA, og dets rikdom, hager og biler. Skildringen balanseres mellom en tapt kultur og en engasjerende skildring av et liv utenfor det vi tenker er normalen.

Ixcanuls kanskje sterkeste egenskap er at den klarer å skildre en kulturelt marginal gruppe gjennom å sette fokus på dypt universelle problemstillinger som vi alle kan kjenne oss igjen i. På den måten oppnår filmen det all etnografi har som ambisjon; å bringe det fjerne nærmere oss og gi det et perspektiv vi kan forstå.

Filmen er poetisk og nydelig fotografert drama om mennesker som lever i et isolert samfunn fjernt fra moderne sosiale strukturer og med eldgamle tradisjoner. Kun alkoholen binder deres samfunn til vårt. Som vi vet er urbefolkningen særlig utsatt for dens skadelige virkninger. Fascinerende er blandingen av kristendom og gammel overtro, noe som kommer tydelig fram i kampen mot slangene, som truer maisavlingen. Også Marias ikke planlagte graviditet møter overtroen, en graviditet som får alvorlige sosiale konsekvenser.

Det er en fantastisk skuespillerprestasjon hovedrolleinnehaver Maria Coroy gir oss i sin gripende karakterskildring som gjør Ixcanul til en dypt engasjerende filmopplevelse. Den kan minne om eldre franske cinema-verité filmer, Jean Rouch og andre, men også klassikere som Flahertys filmer, og etnografiske filmer fra Grønland og Sameland. Det er interessant at urbefolkningsskildringer følger noen gode opptrukne spor.

Jayro Bustamante (f. 1977) er fra Guatemala og har reklamebakgrunn. Han regidebuterte med
Ixcanul (2015) som han også skrev manus til og produserte. Ixcanul har fått god internasjonal mottagelse på filmfestivaler som Hong Kong, Sydney og Berlin, hvor den vant en av Sølvbjørnene i 2015.