Kirsten Tan spillefilmdebuterer med en helt usedvanlig og svært så sjarmerende film. Hun maler et ømt filmatisk portrett av den ulike duoen. Det handler angst, tap og ensomhet.

Thana (Thaneth Warakulnukroh) er en arkitekt som går gjennom en midtlivskrise – både hans karriere og ekteskapet er i ferd med å smuldre opp. Han må gjøre noe med livet sitt, og den løsningen han ser i øyeblikket er å kjøpe en elefant av en gate selger i Bangkok – en elefant som han oppfatter som den elefantungen han lekte med i barndommen og som han alltid har savnet.

Til tross for at det handler om en elefant og en mann til fots reise gjennom Thailand er dette slett ikke noen stillestående film. Som alle gode roadmovies handler filmen først og fremst om de du møter underveis; og her møte vi en kakofoni av folk  i en film som svinger fra patos til humor og tilbake igjen.

Pop Aye handler først og fremst om å finne seg selv og meningen med livet – og finne tilbake til sine røtter. Kirsten Tan forteller det hele med usentimental ironi og humor. Den fargerike reisen og naturen er vakkert fanget inn gjennom linsene til Chananun Chotrungroj understreket av Matthew James Kellys strålende filmmusikk.

Pop Aye er både sjarmerende, underholdende og en filmopplevelse utenom det vanlige. En perfekt sommerfilm!