Liliane (Isabelle Huppert) var for tretti år siden en stor stjerne under artistnavnet Laura. Hun var så stor at hun kom på andreplass i Melodi Grand Prix – bare slått av ABBA.  Nå, tre tiår seinere, sitter hun og pakker pateer på en fabrikk, mens kveldene tilbringes i ensomhelt hjemme foran tv-en. Ingen på fabrikken vet om hennes stjernefortid og hun lever livet i anonymitet. Det endres når hun får en ny ung mannlig kollega. Den 21-årige gjenkjenner henne. Selv drømmer han om å bli profesjonell bokser. Når han mislykkes vil han bruke all sin tid på å bringe Laura tilbake i rampelyset og gjenoppbygge karrieren hennes som hennes manager. Samtidig forelsker han seg i den tre ganger eldre kvinnen.

Det er først og fremst skuespillet til de to hovedrolleinnehaverne som løfter
Souvenir og gjør den til en film over det gjennomsnittlige. Når Isabelle Huppert som Laura vender tilbake til scenen så trollbinder hun publikum i sitt nye forsøk på å komme til Melodi Grand Prix. Hun er en ekte diva.

Samtidig er det også et interessant bilde av hva som skjer når rampelyset slukkes for en stjerne og hverdagen overtar.

Isabelle Huppert er som vanlig glimrende og i Kévin Azais har hun fått en verdig motspiller. De to evner å gi forholdet mellom disse to så ulike personene troverdig.

Filmens regissør, belgiske Bavo Defurne, spillefilmdebuterte for seks år siden med den glimrende
Nordzee, Texas. Når han nå endelig kommer med sin andre film viser han igjen at han har blikket og evnen til å skape spenning og følelser på lerretet. Resultatet er en usedvanlig feelgood-film om at livet både byr på overraskelser og forelskelse når de minst venter det.