Solsidan er 2000-tallets mest sette svenske komedieserie. I kinoversjonen får fansen sitt. Filmen er et gjensyn med de tre parene fra tv-serien.

Tv-versjonen har fem sesonger og femti episoder bak seg. Selv om undertegnede så vidt har vært innom tv-serien, så er det ikke nødvendig å kjenne den for å gledes over filmen som har svært så klart definerte karakter.

Handlingen snurrer rundt tre svært så ulike par bosatt på stedet Solsidan. På selveste julaftenfeiringen hos sine rike naboer, Fredde og Mickan, slipper tannlegen Alex bomben – han skal skilles fra Anna. Anna har begynt å date en skillelig vilmarkshunk. Samtidig får tannlegen Alex opp øynene for en sjarmerende gebiss- og tannimplantatselger. Selv sliter Fredde med forholdet til sin far – og sønnen som er i ferd med å bli sosialist. Kona Mickan har nok med å festplanlegging – og ikke minst å få tatt det perfekte Instagram-bildet som gjør de andre hjemmeværende overklassefruene misunnelige. Det tredje paret er på jakt etter sæddonor.

Filmen følger parene et helt år – fra jul til jul. Derimellom er det sommeridyll og familiære problemer; Parenes forsøk på å finne ut av livene sine i det svenske, svært så klassebevisste samfunnet.
Solsidan byr på pinligheter, parproblemer og gjenkjennelseshumor.

Skuespillet er solid håndverk. Ikke minst gjelder det Mia Skäringer i rollen som Anna. Skuespillerinnen har her en karakter som minner om hennes karakter i komedieserien
Ack Värmland. Henrik Dorsin i rollen som den irriterende Otto er et høydepunk når han jakter sædgivere til sin kone. I tillegg byr filmen på et herlig gjensyn med Sven Wollter i rollen som farfar.

Solsidan er på ingen måte noen original film, men den er solid håndverk og en fin og lun komedie en kald desemberkveld.