Bruce Willis trer frem i urolige tider for å nådeløst slå ned på kriminalitet. En vigilante fra fordums tid har stått opp igjen.

SVENSKE TILSTANDER er et flittig brukt tabloidbegrep brukt om vårt naboland hvor kriminelle gjenger okkuperer områder og hvor et maktesløst politi ikke tør å ferdes. Her i landet er vi skånet fra dette, men New York var i aller høyeste grad utsatt for dette på 1970-tallet. Den gang fremsto byen som en anarkistisk krigssone hvor kjempende gjenger kranglet om territorier der lovens lange arm ikke turte å ferdes. Årsaken var kompleks, men det var et samfunn preget av sosialt og økonomisk fall. Heldigvis skulle det gi inspirasjon til filmens verden og er blitt en egen sjanger.

Urban angst

Med utgangspunkt i folkets angst for urbane problemer skapte Hollywood vigilantesjangeren, eller selvtektsfilmen som ble dens norske navn. Storbyens hensynsløse og grenseskridende gjenger ble antagonister med politikere og lovens håndhevere i handlingslammede biroller. En hverdagens mann som hadde blitt presset til det ytterste skulle tre frem som en hevnende protagonist. Dette var den moderne westernfilmen hvor revolverdueller i det åpne landskap hadde blitt flyttet til storbyens skitne smug. En ny aldersgrensesetting i USA førte til mer voldelige og seriøse kriminalfilmer som Dirty Harry (1971), The French Connection (1971) og The Getaway (1972). Og disse skulle bane vei for en ny uventet suksessfull film.

Nådeløs by

Med utgangspunkt i Brian Garfields roman «Hevneren slår til» kom Death Wish (1974), med den norske tittelen Nådeløs by, i en tid med mye kriminalitet og hvor folk følte seg utrygge på gaten. Allerede i starten diskuterer hovedpersonene de mange drapene i New York og hvordan de kriminelle burde bli eliminert.

Hovedpersonen Paul Kersey, spilt av Charles Bronson som var en av de aller mest populære skuespillerne den gang, er derimot en liberal pasifist. Hans liv blir brått snudd opp ned da hans kone blir drept og datteren voldtatt av tre kriminelle i deres hjem. Politiet står uten spor og fremstår som maktesløse. Samtidig som hans datter havner på mentalsykehus blir Paul forsøkt ranet, men slår tilbake. Han skaffer seg en pistol og vender sitt raseri mot byens avskum.

Ekte vigilanter

De ubehagelige scenene under angrepet på Pauls kone og datter var en nødvendighet for å rettferdiggjøre hans påfølgende umoralske handlinger. Den unødvendige volden skulle bli sterkt kritisert, men regissør Michael Winner forsvarte seg ved å påpeke at dramatikere historisk sett alltid har gjengitt det som skjer i samfunnet.

Selvtekt kan forklares med at man tar seg selv til rette istedenfor å gå veien om de lovlige myndigheter. Dette fant også sted i virkeligheten. Da Nådeløs by ble vist på TV noen år etter kinovisningene skulle den nok en gang tiltrekke seg oppmerksomhet. En mørkhudet mann bar på en TV da han ble skutt. Problemet var at han var på feil sted til feil tid og i feil nabolag. Han skulle forflytte apparatet som skulle til reparasjon. Senere skulle også en bussjåfør skyte en ubevæpnet raner og fortelle at han hadde sett Nådeløs by.

Vigilantebølge

Nådeløs by ble en uventet suksess, men skulle i aller høyeste grad inspirere til flertallige lignende filmer. I Rolling Thunder (1977) blir en Major belønnet for sin innsats i Vietnam. Men da noen kriminelle raner hans hjem blir de også ansvarlig for drapet på hans kone og sønn. Quentin Tarantino elsket hevnefilmen så mye at han navnga sitt produksjonsselskap Rolling Thunder Pictures etter den.

New Yorks urovekkende økning i kriminalitet førte til at sjangeren holdt seg i live med blant annet prakteksemplet The Exterminator (1980). Nok en vietnamveteran ranes og hevner seg ved å rense New Yorks gater for avskum. Volden ble tatt til nye høyder med påfølgende kontroverser. I den enda mer nådeløse Vigilante (1983) blir Eddies kone voldtatt og hans sønn myrdet. Forbryterne blir løslatt og Eddie havner i fengsel grunnet forakt for retten. Som et motsvar til et sviktende system og korrupt rettsvesen fullbyrder han det som burde vært deres dødsdom.

Goetz-saken

Mens Death Wish II i stor grad var en repetisjon av første film, bare enda litt mer voldelig, skulle virkeligheten imitere, og overgå, kunsten. I desember 1984 ble fire ranere skutt i New Yorks undergrunn, ikke ulikt en scene i Nådeløs by hvor Paul skyter to kriminelle. Skytteren Bernhard Goetz overga seg til politiet etter ni dager, men ble bare dømt til ett års fengsel for ulovlig oppbevaring av skytevåpen. Hendelsen satte i gang en nasjonal debatt om kriminalitet og selvforsvar, og i media ble han omtalt som “undergrunnens vigilante”. Goetz ble støttet av folket som mente at politiet hadde blitt ineffektive i kampen mot de kriminelle, og han ble et symbol på innbyggernes frustrasjon. Kort tid etter kom Death Wish 3 (1985) og regissør Michael Winner uttalte at Goetz var sein påvirkelig, og skulle han først skyte folk på undergrunnen så kunne han gjøre det samtidig som premieren.

En nye gullalder

Angrepet 11. september ga frykten nytt liv og det ble grobunn for nye selvtekstmenn. En ny bølge filmer skulle legge større vekt på det emosjonelle enn sine forgjengere. I Dead Man`s Shoes (2004) er det en tidligere soldat som på svært emosjonelt og overraskende vis skal rette opp i ugjerninger begått mot hans enfoldige bror. The Brave One (2007) begynner med et brutalt overfall som ender som drap, for deretter å skape en selvtektskvinne. Filmen med Jodie Foster gjør homage til Nådeløs by med en identisk scene på undergrunnen, og refererer for øvrig til Goetz-saken. 

«Dødsdommen» (1975) var Brian Garfields litterære oppfølger til Hevneren slår til, men ble filmatisert først i 2007 som Death Sentence med Kevin Bacon. Her er den utløsende faktoren at en sønn drepes i et ritual for å innvies i en gjeng. I Harry Brown (2009) portretteres et dystert bilde av Storbritannia. En pensjonist hevner seg brutalt på kriminelle som drepte hans venn, men rådgiverne fra politiet som bisto i arbeidet med filmen hadde verre historier å fortelle fra virkeligheten enn det man så i filmen.

Lavere kriminalitet

I tabloidene kan det virke som at det amerikanske samfunnet er kriserammet og i uro. Men statistikken viser stikk i strid at kriminalitet, og især drap og brutal vold, har falt jevnlig de siste tiårene. Paradoksalt kan nok den lave drapsstatistikken i New York være årsaken til at nyinnspilling av Death Wish ble flyttet til den nye drapshovedstaden Chicago. Allerede for 10 år siden hadde Sylvester Stallone syslet med en nyinnspilling. Siden planla Narc-regissør Joe Carnahan en versjon med Liam Neeson. Deretter skulle duoen bak den særegne hevnfilmen Big Bad Wolves lage film med Bruce Willis. Kreative uenigheter førte etter hvert til at kun Willis gjensto og inn kom villstyringen Eli Roth. Filmen skulle egentlig ha premiere nå i høst, men etter skytingen i Las Vegas, den blodigste massakren i USA i moderne tid, ble antageligvis skyte-gal fiksjon for ubehagelig og filmen flyttet til nyåret.

Nytt dødsønske

Kirurgen Paul Kersey opplever sitt livs verste mareritt da hans kone og datter utsettes for et brutalt innbrudd. Kona blir drept og datteren lemlestet. Den grusomme tragedien er starten på en nådeløs hevnetirade hvor Paul tar på seg rollen som hevnende engel. Premissene ser ganske like ut, men våpenarsenalet, tempoet og actionscenene virker mer moderne. Den nye versjonen av Kersey ligger tettere opp til den lystigere actionstilen vi kjenner hos Willis´ John McClane enn Charles Bronsons original. Dagens situasjon hvor alle har tilgang på et mobilt kamera og er pålogget sosiale medier gjør nå den nye Kersey til en interessant meta-aktig og medieskapt folkehelt som også spiller på Goetz-saken. Denne gangen er det kunsten som imiterer virkeligheten og det store spørsmålet er om Willis kan levere en tolkning på nivå med fordums tid?

Underverden

I påvente av den kommende nyinnspillingen kan temaet selvtekt også oppleves i hjemmet. I den hardkokte perlen Underverden (2017) fra Danmark følges sjangeren til punkt og prikke. Kirurgen Zaid blir besatt i jakten på sin brors drapsmann. Han møter kun motgang hos det maktesløse politiet og ser ikke noe annet valg enn å selv ta opp kampen med lederne i Københavns kriminelle underverden. Ser man bort fra en og annen klisjéfull referanse til trening som i Rocky og kontakt med gamle hardhausvenner som i Taken, kan dette trygt sies å være et vellykket nordisk tilskudd til sjangeren. Tegneserien om Frank Castle som hevner seg på sin drepte familie har allerede blitt filmatisert to ganger. Det har vært svært høye forventninger til den kommende Netflix-serien The Punisher. I tiden etter massakren i Las Vegas ble det igjen naturlig å utsette serien om en svært nådeløs hevner.

Cannes-vinner

Selvtektstemaet strekker seg også videre inn i den sofistikerte filmverden. Nylig vant regissør Lynne Ramsay prisen for beste manus i Cannes for You Were Never Really Here og Joaquin Phoenix ble hedret som beste mannlige skuespiller. Filmen som har premiere i februar neste år er også satt til storbyen New York. Her livnærer den tidligere soldaten Joe seg som torpedo og leiemorder. Da han får i oppdrag å redde en ung jente fra en pedofiliring må han infiltrere den kriminelle underverden og det lyser selvtekt lang vei. Det hele startet med Charles Bronson som døde 81 år gammel i 2003. Han etterlot seg en solid filmarv og en formue på $48 millioner. Det ble aldri noe av den planlagte Death Wish 6: The New Vigilante, men hans karakter lever videre gjennom vigilantesjangeren og nye filmer.