Akkurat som i sin forrige film,
Winter´s Bone, tar Debra Granik oss ut skogen til folk som lever i samfunnets utkant. Winter´s Bone fikk fire Oscar-nominasjoner og ble det store gjennombruddet for Jennifer Lawrence.
Leave no Trace er en fortelling om utenforskap. Trettenårige Caroline (Thomasin McKenzie), med kjælenavnet Tom, bor sammen med faren Will (Ben Foster) i en naturpark i Portland, Oregon. Faren lærer opp Caroline i kunsten å overleve i naturen. De unngår andre mennesker og har skapt seg en leirplass skjult for alle. Som et hvert barn har Caroline den absolutte tillit til sin forelder. Will er skadeskutt – han er krigsveteran og sliter med traumer. Han takler rett og slett ikke å leve i samfunnet og har tatt datteren med på sin flukt.
Når de blir oppdaget tvinges de tilbake til samfunnet gjennom et program styrt av sosialtjenesten. Will er livredd for å miste Caroline, samtidig sliter han med traumene – for ham er villmarken løsningen for dem begge.
Debra Graniks film gjenspeiler problemene til tusenvis av krigsveteraner som ikke evner å komme tilbake til samfunnet. Slik sett går filmen inn i dagens amerikanske virkelighet.
Det er noe spesielt med en regissør som Debra Granik. Hun evner å fortelle historien både med medfølelse og innsikt i hva krig kan gjøre med det menneskelig psyke.
Mye av filmens kvaliteter er takket være de to i hovedrollene. Sjelden har jeg opplevd skuespillere som lavmælt greier å formidle så mye bare ved sin tilstedeværelse. Ben Foster gir en intens, men rolig desperasjon til en mann med alvorlige postraumatiske skader på grunn av sine krigsopplevelser. Unge Thomasin McKenzie er en kommende stjerne og mest sannsynlig vil Leave no Trace gi henne et tilsvarende gjennombrudd som Jennifer Lawrence opplevde etter
Winter´s Bone.
Filmen tar en ny retning når Tom innser at hennes liv ikke trenger å være som farens. Den konflikten føles så rå og autentisk at det gjør vondt. Denne filmen er en lærebok i hvordan et intim drama skal fortelles.
Leave no Trace er en stillferdig fortelling om å leve på kanten av den amerikanske drømmen.
Debra Granik viser nok en gang at hun er en av de sterkeste kvinnelige stemmer i filmverdenen. Vi har alle noe å lære av hennes filmer.