Skuddvekslinger, eksplosjoner, spennende jakter i høyt tempo, enten det er i bil, båt, til hest eller til og med i romskip har sørget for at vi alle har sittet med øynene klistret til skjermen for å ikke gå glipp av et eneste øyeblikk av vår helts ferd mot seieren. Mang en filmnerd har nok begynt reisen sin her.
Selv om den tradisjonelle actionhelten fortsatt lever i beste velgående, enten han er politi eller en som tar loven i egne hender, er det i de siste ti årene i stor grad superheltene som har regjert. Disse draktkledde tegneserieheltene er ikke akkurat ferskinger på kinolerretet – Batman var førstemann allerede i 1943 – men de har ikke alltid nytt samme popularitet som de gjør for øyeblikket.
Særlig sørget en del flopper på slutten av 90-tallet og begynnelsen av 2000-tallet, som blant annet
Batman & Robin og
Catwoman, for at det i mange kretser ikke var særlig stuerent å like superheltfilmer helt uironisk.
I dag er bildet et litt annet. Batman fikk definitivt sin revansj med Christopher Nolans solide
Batman Begins, og blant annet har 2017-filmen
Wonder Woman sørget for å også hjelpe
kvinnelige superhelter inn i varmen igjen
.
De to tegneseriekjempene DC og Marvel prøver iherdig å overgå hverandre med actionspekkede superheltfortellinger. Ja, bare i år kan vi vente oss blant annet
Captain Marvel, den heller ukjente
Shazam!, en nyinnspilling av
Hellboy,
X-Men: Dark Phoenix,
Spider-Man: Far From Home og
Avengers: Endgame – den fjerde Avengers-filmen og den 22. filmen som foregår i Marvels samlede filmunivers.
Vi gripes av våre fiktive helter med en lidenskap som vi kanskje ikke helt klarer å gi helter i det virkelige liv. Kanskje fordi helter fra virkeligheten er vanlige mennesker med sine egne liv, som gjerne gjør og sier ting som gjør at de mister glansen etter en stund. Heltebegrepet får en litt annen betydning når det kommer til det virkelige liv.
Begrepet slenges gjerne rundt heller ukritisk
, som kanskje kan forklare at mange av oss kan ramse opp betydelig flere filmhelter enn helter fra det virkelige liv.
Og i motsetning til fiktive helter, vil helter fra virkeligheten alltid tape til slutt.
Idrettsstjerner er kanskje mest utsatt for heltedyrking
, men skader, alder og nye utøvere sørger for at tipping på resultater kan være underholdende i seg selv. I filmens verden vet vi derimot at helten vår vinner til slutt – bortsett fra unntakene der filmskaperne bevisst velger å bryte fastsatte sjangernormer.
Men selv når våre fiktive helter ikke går seirene ut, finnes det en melankolsk poesi, en dybde eller et budskap som vanligvis ikke er tilstede når virkelighetens helter rives ned fra sine pidestaller.