Det er åtti år siden Judy Garland spilte Dorothy i den elskede klassikeren Trollmannen fra Oz. Judy tar oss med til mørke steder utenfor den berømte regnbuen.

Judy Garland slo gjennom som barnestjerne, men Judy starter i 1968, året før hun døde av en overdose av beroligende tabletter i London, kun 47 år gammel. Filmen handler om hennes siste tid og baksiden av kjendislivet som startet som barnestjernen som var elsket av alle.

Hele livet levde hun med spiseforstyrrelser og depresjon. Året er 1969. Den 46 år gamle artisten hadde opplevd en rekke filmsuksesser – og har i tillegg fire ekteskap i bagasjen. Til tross for suksessene sine lever hun et omflakkende liv og økonomien er på kanten av stupet. I tillegg står hun i fare for å miste omsorgen for barna. For å redde økonomien og få barna tilbake, godtar hun å gjennomføre en rekke show i London.

Misbruk

Sprit, piller og søvnløshet ligger som en tåke over hele fortellingen. Nå forbereder Judy seg på en serie utsolgte konserter i den britiske hovedstaden. Hun er fornøyd med sin nye kjærlighet, tretten år yngre Mickey.

Gjennom hennes tiden i London opplever vi hennes kamp med å kunne beholde barna. Hun er preget av et liv i konstant søkelys siden barndommen, og en smertefull strid om omsorgen for de to barna hun har med eksmannen Sidney.

Tidlig i filmen får vi se henne som voksen mens hun sitter i en taxi med barna sine. Hun blir engstelig og plukker opp en liten pille, hvorpå datteren raskt sier:

– Vær så snill mamma, ikke sovn nå.

Judy svarer:

– Nei, nei, nei, dette er de andre pillene.

Det er en ekstremt tragisk scene som forklarer mye av hennes liv. Hele livet hennes har vært ustabilt og pillene har fulgt hene siden Trollmannen fra Oz. Barna har lever et omflakkende liv med henne fra hotell til hotell og dras inn i hennes depressive dragsug.

Filmindustriens bakside

Samtidig opplever vi i tilbakeblikk hvor hun som barnestjerne drives hardt av filmmogulen Louis B Meyer i MGM. Filmen greier virkelig å få frem den stygge baksiden av denne svimlende underholdningskarusellen. Som barnestjerne drives hun hardt, jobber døgnet rundt og fores med piller for å holde ut det harde kjøret. Spiseforstyrrelser og pillemisbruk skulle følge henne fra barndommen og helt til hennes død.

Judy er basert på Peter Quilters Tony-nominerte skuespill End of the Rainbow. Rupert Goold har laget en sterk filmversjon av stykket. Dette er likevel først og fremst Renée Zellwegers film. Hun er en soleklar Oscar-kandidat for sin innsats. Renée Zellweger får frem sorgen, ømheten og usikkerheten i sin tolkning på en helt overbevisende måte. I tillegg er det bare for å kapitulere for sangstemmen hennes som understreker det såre i historien.

Et ekstra pluss er å se Jessie Buckley i rollen som Rosalyn Wilder, Judy Garlands assistent i London. Jessie Buckley spiller en strålende rolle i filmen Wild Rose som går på kino nå.