–   Jeg har alltid ment at tradisjonell animasjon og dataanimasjon kan utfylle hverandre. Det er Klaus et godt eksempel på, forteller regissør Sergio Pablos som er mannen bak Klaus. Handlingen lagt til Smeerenburg på Svalbard.

Spanske Sergio Pablos er ingen hvem som helst i filmverdenen. Han er skaperen bak den svært suksessrike Grusomme Meg-franchisen, og jobbet i mange år hos Disney som animasjonsansvarlig for filmer som En langbeint film, Ringeren i Notre Dame, Sjørøverplaneten og Tarzan. I disse førjulstider debuterer han som regissør med Klaus, en sjarmerende animasjonsfilm om postbudet Jesper som blir utstasjonert på en iskald norsk øy.

Pablos forteller til Cinema at Disney-arven har vært veldig viktig for ham: –  Jeg var ansatt i Disney gjennom en årrekke. Min personlige stil er derfor veldig inspirert av Disney og er veldig glad i Disney-klassikerne.

Store endringer

Pablos startet i bransjen på begynnelsen av 1990-tallet. Siden har det skjedd store endringer i animasjonsmiljøet.

–   Jeg husker at da dataanimasjonen for alvor ble stort på 1990-tallet, så var det mange i bransjen som var skeptiske. Flere av de tradisjonelle animatørene følte seg truet av den nye teknologien. For dem var dataanimasjon noe fremmed. Selv var jeg åpen og nysgjerrig. Jeg har alltid ment at tradisjonell, tegnet animasjon og dataanimasjon kan utfylle hverandre. Det er Klauset godt eksempel på. Den kombinerer det beste fra to verdener, sier han og fortsetter:

–  Jeg er en stor tilhenger av tegnet animasjon. Det er noe med varmen og sjarmen. Dataanimasjon kan fort få et litt «kaldt» uttrykk. Når det er sagt, er det ikke alle filmer som kler tegnet animasjon. Ta Wall-E som et eksempel. Den har en fantastisk dataanimasjon, noe som skaper et helt unikt visuelt uttrykk.

Han var ikke interessert i å gjøre en nostalgisk film.

– Jeg liker å beskrive Klaus som en historiebok som kommer til live. Filmen skal oppleves at den kommer fra samme hånd, selv om den er en blanding av tegnet animasjon og dataanimasjon.

–  Selv om Klaus er en fantasifilm, så liker jeg at filmene mine har en viss rot i virkeligheten. Da jeg skrev den og gjorde research, var det åpenbart at alle skandinaviske land hevder å være hjemstedet til julenissen. Valget falt til slutt på Smeerenburg. Det er fordi at det er noe mystisk med dette stedet. Det er heller ikke mange som kjenner til øya i dag.

Kjente stemmer

I den originale versjonen har kjente skuespillere som Jason Schwartzman, J.K. Simmons og Rashida Jones stemmene.

–  Jeg husker jeg fikk en liste med 6-7 navn over potensielle navn som var aktuelle som Klaus. Øverst på listen var J.K. Simmons, som jeg har vært en fan av i en årrekke. Jeg var helt i hundre da han takket ja, jeg trodde ikke han skulle det. Han har tyngde og karisme, og er den perfekte Klaus. Jeg er også svært glad for at Rashida takket ja. Hun er også manusforfatter og hjalp meg i manusarbeidet. Den vanskeligste karakteren å caste var postmannen Jesper. Det er en karakter publikum elsker å hate, og en man egentlig ikke liker i starten av fortellingen. Heldigvis dukket Jason opp. Han hjalp oss med å «finne» karakteren.

Klaus kommer på Netflix den 15. november. Norske stemmer er Thomas Gullestad, Marie Blokhus og Nils Ole Oftebro.