Min pappa Marianne er sommerens store feelgood – en varm og sjenerøs historie om å finne motet til å våge å være den du er.

Historien er basert på Ester Roxbergs bok «Min pappa Ann-Christine» som handler om da faren, presten Åke Roxberg kom ut i en alder av 59 år. I filmen har Åke og Ester blitt Lasse/Marianne (Rolf Lassgård) og Hanna (Hedda Stiernstedt), og skjebnene deres er på sin side blitt plassert innenfor en typisk feel-good ramme.

Filmen begynner som nærmest hvilken som helst romantisk komedie; Hanna har gått på Journalisthøyskolen i Stockholm, men får ikke fart på livet; hun får istadig avslag på sine jobbsøknader og kjæresten er i tillegg utro. Desillusjonert reiser hun tilbake til småbyen hvor hun har vokst opp som prestedatter. Ved hjelp av farens forbindelser får hun seg et vikariat i SVTs lokalsending.

Familiehemmeligheten

Tilbake i småbyen opp tar både filmen og livet til Hanna en ny retning. Den romantiske komedien får en alvorlig undertone når familiehemmeligheten avsløres. Faren, presten, har en side han har gjemt -han kler seg i kvinneklær og kaller seg Marianne. Det har vært en hemmelighet kun moren, Eva (Lena Endre), har visst om.

Avsløringen er et større traume for Hanna enn hun selv vil innrømme -og ikke minst tenker hun på gru på hva som kan skje hvis offentligheten i småbyen får vite det. Broren, David (Klas Wiljergård) som bor hjemme, har ingen store problemer med at faren bruker løsbryster, men den politisk korrekte Hanna har til sin egen overraskelse desto vanskeligere å akseptere den nye situasjonen.

Derfra handler filmen først og fremst om det å komme ut. Det som er en befriende prosess for presten viser seg å være like befriende for prestekona som i alle år har bært på hemmeligheten og skjult den både for barna og omgangskretsen.

Sterke roller

Hedda Stiernstedt gjør en solid rolle som Hanna. Hun gir oss til og begynne med en Bridget Jones-karakter, før filmen får en mer alvorlig undertone og viser at hun evner å få frem et stort følelsesregister.

Det er likevel Rolf Lassgård som løfter filmen til en stor filmopplevelse. Lassgård er den typen skuespiller som takler alle filmsjangre og roller. Hans tolkning av presten Lasse/Marianne er intet mindre enn imponerende og så overbevisende at han nesten kan frelse den sterkeste ateist. Får evner som ham å få frem sårhet uten at det virker patetisk. Han skuespillerprestasjon er vers kinobilletten alene.

I tillegg byr Min pappa Marianne på en solid skuespillerstall i birollene. Ikke minst gjelder det Klas Wiljergård i rollen som Hannas bror. Han leverer den ene oneliner´en etter den andre. Selv i den mest alvorlige øyeblikkene ser han humoren i situasjonen. Utvalget hans av t-shirts er i seg selv rett så underholdende.

Min pappa Marianne er solid  en romantisk komedie med alvorlige undertoner. Akkurat hva vi trenger i disse tider. Løp på kino og nyt Rolf Lassgård i nok en stjernerolle!

For de som vil vite mer om bakgrunnen for filmen anbefales anbefales Eva Roxbergs podkast på Sveriges Radio P1 Dokumentär