Oscar-vinneren Alexandre Desplat (60) har gjennom flere tiår skapt ikoniske lydspor filmklassikere. Selv trives den genierklærte komponisten best når han ikke hører en eneste lyd.
– Det å være filmkomponist er ikke bare en jobb, men en livsstil, sier den blide franskmannen da han tar imot oss på fasjonable Marriott Hotel i Cannes.
Desplat er kanskje ikke et navn alle drar kjensel på med en gang, men de fleste har garantert hørt musikken hans i en eller flere filmer. Tenk bare på filmer som The Imitation Game, Harry Potter og dødstalismanene, Godzilla, The Queen, The King’s Speech og for ikke å glemme de mange Wes Anderson-filmene, deriblant Den fantastiske Mikkel Rev og kinoaktuelle The French Dispatch.
Den stemningsfulle og underfundige musikken hans har til nå resultert i to Oscar-statuetter, to Golden Globe-priser, to Grammyer og utallige nominasjoner.
Voldsomt tempo
En imponerende merittliste til tross: Det er en lite selvhøytidelig komponist som møter oss. Vi starter med å spørre han hvordan med skaper den karakteristiske filmmusikken.
– Det å lage filmmusikk er ikke så mye hokuspokus. Som oftest får jeg ideene i hodet mitt. Så enkelt er det er. Jeg skriver ned alle ideene mine i noteboken. Det er ikke nødvendigvis slik at alle ideene blir brukt eller at de er like gode. Men når jeg skriver de ned i notisboken min setter deg i gang svært interessante tankeprosesser. Det er sånn jeg får inspirasjon. Jeg anser meg ikke som noen god pianist, men jeg pleier å spille enkle skisser overfor regissørene jeg jobber med. Deretter lager jeg noen videre skisser i et digitalt musikkprogram. Sånn starter hver prosess.
Desplat forklarer videre at han jobber i et voldsomt tempo.
–Jeg liker å jobbe raskt og intuitivt. På et stort maskineri som Harry Potter tar det meg fort to og en halv måned å lage musikken, mens på filmer som The Queen og Morten Tyldums The Imitation Game lager jeg hele musikken på to-tre uker. Dersom jeg har for mye tid på en film, mister jeg simpelthen energien min. Jeg må være fokusert, sier han.
Han er for tiden aktuell med The French Dispatch – hans femte film for Wes Anderson.
– Wes bobler over av ideer. I starten av arbeidet kan han finne på å si helt ut av det blå: «Hva om vi bruker førti mandoliner?». Eller at han ønsker å bruke japanske instrumenter hvis vi har en sekvens med japansk animajsonsteknikk! Vi snakker mye sammen om konkrete instrumenter. Men vi pleier sjeldent å høre på noe konkret musikk i forarbeidet. Vi bruker alltid et lite orkester og så få instrumenter mulig. Dette fordi filmene hans har så mye dialog. Som komponist forsøker jeg å hjelpe publikum med å prosessere alt de ser og all den informasjonen de får formidlet. Musikken min har rytme og tempo, men den skal aldri være dominerende, sier han.
Vil ikke gjenta seg selv
Du har etter hvert gjort svært mange filmer, store som små. Men musikken er fortsatt veldig leken og vital. Hvordan opprettholder du denne vitaliteten?
– Det gjør jeg ved å gjøre forskjellige type filmer. Jeg har aldri gjort den samme filmen to ganger. Selv filmene til Wes er forskjellige. Jeg ville kjedet meg enormt om jeg skulle gjøre den samme filmmusikken om og om igjen. Det ville også kjedet publikum. Filmbransjen er bygget på redsel. Det er få studioer som ønsker å ta sjanser. Men det finnes unntak, som Searchlight Pictures – studioet bak filmene til Wes og andre særegne regissører. Jeg får ofte forespørsler fa andre studioer om å komponere samme musikk som jeg gjorde for 15 år siden. Det er jeg ikke interessert i. Jeg vil bli utfordret.
Han setter også pris på at andre komponister gjør ting annerledes.
– Jeg er særlig glad i Howard Shore sin musikk. Han har laget musikk som virkelig er «out there». Jeg liker godt at han har mikser sangere med et stort orkester.
Nært samarbeid
Den legendariske komponisten Ennio Morricone – kjent for sine melodier i Sergio Leones «spaghetti-westerns» – uttalte i sin tid at han startet å komponere musikken i hodet sitt idet han leste manuset. Desplat sier han jobber på en annen måte.
– Morricone kom opprinnelig ikke fra filmverdenen. Han startet med å lage konsertmusikk og arrangementer. Jeg har derimot alltid ønsket å jobbe som filmkomponist. Som liten gutt så jeg opp til musikere og komponister som Miles Davis, John Williams og Bernard Herrmann. Musikken min blir til i nært samarbeid med regissørene. Det hender jeg besøker settet, men det er ikke avgjørende for et godt resultat. Jeg tror det viktigste er å lære regissøren å kjenne.
Du har etter hvert jobbet på mange av filmene til Wes Anderson. Han du en egen, personlig favoritt?
–Jeg er veldig glad i The French Dispatch. Det var en stor glede å jobbe på. Jeg har også sansen for Den fantastiske Mr. Rev fordi musikken er så ren, leken og gjenkjennbar.
Komponering i pandemiens tid
Desplat forteller at han etter hvert er blitt vant til å komponere musikk på de mest uvante steder.
– I starten av karrieren min dro jeg til Hollywood og jobbet der. Filmstudioene stuet meg inn på et hotellrom! På den tiden fikk jeg noen dager på meg til å lage et helt soundtrack fra hotellrommet. Det gjorde at jeg lærte meg å komponere musikk hvor som helst. Men jeg skal innrømme at jeg foretrekker å sitte et sted med utsikt til havet. Det gir en ekstra inspirasjon. Da er jeg i mitt ess, smiler han.
Under pandemien fullførte han musikken til flere filmer, deriblant George Clooney-filmen The Midnight Sky. Musikken ble tatt opp på legendariske Abbey Road Studios i London, mens Desplat satt i studioet sitt i Paris.
–Det var forferdelig å ikke være i et studio sammen med regissøren og musikerne. Samtidig klarte vi å skape mye musikk selv om vi var på forskjellige steder. Men det er ikke sånn jeg har lyst til å jobbe fremover.
Desplat understreker at han ikke har lidd noen nød under pandemien. Han har hatt mer enn nok å gjøre under pandemien.
– Jeg har nok aldri vært så travel. Det har vært så mange prosjekter. Den eneste forskjellen nå sammenliknet med før pandemien startet, er at tidsfristene ikke er så rigide. For en luksus! Før pandemien fikk jeg bare 3-4 timer på øyet da jeg jobbet med filmmusikk. Nå lar studiene meg sove lengre, ler han.
Drømmen går i oppfyllelse
I dag er det veldig populært blant filmkomponister å holde konserter verden over. Filmkomponister som Hans Zimmer og John Williams samler tusenvis av mennesker. Kunne du tenke deg å gjøre det samme?
– Jeg har faktisk gjort enkelte konserter, blant annet i Hellas, Shanghai og Frankrike. Men det har ikke vært så mange av dem. Jeg vil gjerne fremføre mer. Som komponist betyr det mye å fremføre musikken for et publikum.
Er det noen sjangre eller type filmer du ennå ikke har jobbet med?
– Jeg må vel ha vært gjennom de fleste filmer og musikkstiler. Men jeg har aldri laget musikken til en skrekkfilm! Den drømmen går imidlertid snart i oppfyllelse. Jeg gleder meg veldig. Det er en veldig cheesy horrorfilm, sier han.
Opprinnelig i høst skulle han lage musikken til Guilermo del Toros nye thriller Nightmare Alley – en nyinnspilling av en film med samme navn fra 1947. Han måtte imidlertid trekke seg fra prosjektet på grunn av et travelt skjema.
– Det er ikke noe poeng i å kopiere musikken. Jeg ville uansett aldri klart å lage noe likt ettersom jeg ikke jobbet på den tiden originalfilmen kom ut. Musikken min er ganske annerledes. Den ville hatt en hint av «film noir» i seg, forteller han.
Den 60-år gamle komponisten lever og ånder for filmmusikk. Men aller best foretrekker han stillhet.
– Filmmusikk er en stor del av livet mitt. Det er en livsstil. Men jeg har et liv ved siden av også. Ellers kunne jeg ikke prestert som jeg gjør. Det beste jeg vet er stillhet. Det verste jeg vet er lyden av biler og støy. Jeg reiser gjerne på ferier til steder hvor det er musestille og få mennesker, smiler Desplat.
Fakta om Alexandre Desplat:
* Fransk filmkomponist
* Født den 23. august 1961 i Paris
* Vunnet Oscar for Beste musikk for filmene The Grand Budapest Hotel og The Shape of Water
* Kjent for sine samarbeid med regissører som Wes Anderson, Roman Polanski, Guillermo del Toro, David Fincher og Terrence Malick
* Aktuell med kinofilmen The French Dispatch, med blant andre Benicio del Toro, Léa Seydoux, Timothée Chalamet og Bill Murray på rollelista