Høydepunktene var mange da den internasjonale filmfestivalen i Thessaloniki igjen kunne arrangeres fysisk denne måneden. Her er en oppsummering av filmer verdt å merke seg fra årets program.

Denne måneden var Cinema tilbake på en av våre absolutte favorittfestivaler, Thessaloniki International Film Festival, som igjen arrangerte fysisk festival (dog med online-visninger i tillegg) i den nordgreske byen etter fjorårets digitale utgave.

Årets festival åpnet 4. november med Gulløve-vinneren fra Venezia, Happening av Audrey Diwan, og bød på et generelt sterkt program i de 11 dagene fram til prisene ble delt ut og Jacques Audiards Paris, 13. distrikt avsluttet festivalen sist søndag. Derfor vil denne oppsummeringen av høydepunkter omfatte ganske mange filmer.

Gritt i konkurranse

Det skal imidlertid innrømmes at undertegnede ikke fikk sett den franske filmen Softie av Samuel Theis, som ble belønnet med hovedprisen Golden Alexander for beste film i den internasjonale konkurransen, i tillegg til at Aliocha Reinert fikk prisen for beste mannlige skuespiller for sin rolle i samme film.

Softie av Samuel Theis fikk hovedprisen Golden Alexander for beste film.

Juryens spesialpris Silver Alexander gikk til Clara Sola, som hadde premiere i Directors’ Fortnight-programmet i Cannes og nettopp vant en pris på Film fra Sør her hjemme. Nathalie Álvarez Meséns debutfilm er et finstemt drama om religion, naturmystikk og undertrykt begjær som utspiller seg i Costa Rica – med svensk hovedprodusent, men den har foreløpig ingen norsk kinodistributør.

Norsk film var i år representert med Itonje Søimer Guttormsens langfilmdebut Gritt, som deltok i seksjonen >>Film Forward, et sidekonkurranseprogram for filmer «utenfor boksen» (som det heter). Vinneren i dette programmet ble den greske filmen Magnetic Fields, en rufsete og svært sjarmerende road movie om en kvinne og mann som utvikler et vennskap mens de leter etter et sted å gravlegge hans tantes levninger på en gresk øy. Filmen vant i tillegg en rekke andre priser på festivalen, inkludert den internasjonale kritikerorganisasjonen FIPRESCIs pris for beste greske film.

Spesialprisen Bronze Alexander for beste regi gikk til meksikanske Lorenzo Vigas for The Box.

Spesialprisen Bronze Alexander for beste regi gikk til meksikanske Lorenzo Vigas for The Box. Filmen er produsert av Michel Franco, som gjestet festivalen (også) med sin nyeste film Sundown, som nylig vant hovedprisen på Bergen internasjonale filmfestival. The Box er en subtil og stramt fortalt dramathriller (ikke helt ulikt Francos egne filmer) om en ung gutt som henter sin fars levninger som er funnet nord i Mexico, men som plutselig oppdager en mann som ligner påfallende på faren. Han innleder dermed en relasjon til denne mannen, og bistår ham i sitt virke med å hyre inn korttidsarbeidere i området – og med det får filmen også klare politiske overtoner. I likhet med Sundown hadde The Box internasjonal premiere under årets filmfestival i Venezia.

Prisen for beste manuskript ble tildelt den litauiske filmen Pilgrims, skrevet og regissert av Laurynas Bareisa. Dette er et dempet og kløktig fortalt drama om en ung kvinne og en barndomsvenn av henne som oppsøker de ulike stedene i en liten by der grove forbrytelser mot en som stod dem begge nær utspilte seg. Også denne filmen hadde premiere i Venezia, og er en på alle vis imponerende spillefilmdebut.

Verdt å trekke fram blant de nokså mange prisvinnerne er dessuten det kolombianske dramaet The Rust av Juan Sebastián Mesa, som ble belønnet med festivalens menneskeverdspris gitt av gresk fjernsyn. Dette dramaet handler om en ung mann som driver en kaffefarm i fjellene etter at hans jevnaldrende har flyttet til storbyen, og kombinerer en realistisk og nøktern filmstil med noen heftige, hallusinatoriske russekvenser.

Blant filmene i den internasjonale konkurransen var også Moneyboys, debuterende spillefilmregissør C. B. Yis formsterke og emosjonelt engasjerende portrett av unge mannlige prostituerte i Kina, som også ble vist på filmfestivalen i Bergen.

I True Things spiller Ruth Wilson en kvinne som innleder et stormfullt og potensielt destruktivt forhold til en nylig straffedømt mann .

En film jeg satt stor pris på i samme konkurranseprogram var britiske True Things, regissert av Harry Wootliff (som for øvrig er en kvinnelig filmskaper). Her spiller Ruth Wilson, kjent fra blant annet The Affair, en kvinne som innleder et stormfullt og potensielt destruktivt forhold til en nylig straffedømt mann (Tom Burke fra Mank og The Souvenir). Wootliffs registil kan føre tankene til Andrea Arnold, men filmen minner vel så mye om Michael Pearces Beast med Jessie Buckley, en annen britisk film som var en meget positiv oppdagelse for min del i Thessaloniki i 2017.

Spesialvisninger av profilerte filmskapere

Festivalprogrammet inneholdt i tillegg en rekke spesialvisninger utenfor konkurranse. Blant disse var nevnte Sundown, Paul Verhoevens middelalder-nonnethriller Bendetta og Joanna Hoggs The Souvenir Part II, omtalt i mine tidligere festivalartikler her i Cinema fra henholdsvis Bergen internasjonale filmfestival og årets filmfestival i Cannes.

Franske Laurent Cantet har regissert Arthur Rambo, som er et høyaktuelt og tankevekkende drama om en ung forfatterkomet med muslimsk bakgrunn som faller i offentlig unåde – kanselleres, om man vil – når det avsløres at han står bak et kontroversielt Twitter-pseudonym som i lengre tid har sparket i alle politiske retninger.

Jane Campions sterke westerndrama The Power of the Dog er snart å se på norske kinoer og deretter Netflix.

Verdt å framheve er også Jane Campions sterke westerndrama The Power of the Dog, som snart er å se på norske kinoer og deretter Netflix, samt Gaspar Noés Vortex. Med en handling som kan minne om Michael Hanekes Amour, forteller sistnevnte en annerledes historie enn man nok kunne forvente fra denne provokative filmskaperen. Men utførelsen er umiskjennelig «Noésk» – og filmen er definitivt verdt å se fram til, selv om den er langt fra noen hyggelig filmopplevelse.

Et klart høydepunkt blant spesialvisningene – og festivalen generelt – var amerikanske Mike Mills’ nye film C’mon C’mon: En varm, forførende og hverdagsfilosofisk dramakomedie, hvor Joaquin Phoenix spiller en radiojournalist som i en periode overtar ansvaret for sin unge nevø. C’mon C’mon er en liten perle av en film – et mesterverk, vil jeg sågar si – av den stadig sjeldnere typen som befinner seg et sted mellom arthouse og blockbuster. Derfor er det veldig gledelig at den vil bli å se på norske kinoer i begynnelsen av februar.

Samfunnsaktualitet, ungdomsforelskelse og åttitallsretro

Noen flere filmer fra de ulike programseksjonene fortjener å nevnes: Eva & Adam er en søt og velfortalt svensk film om den første ungdomsforelskelsen, mens tyske Whispers of War retter effektivt søkelys på utfordringene med å nå ut i mediene med brennende politiske saker – i dette tilfellet det tyrkiske militærets ødeleggelse av den kurdiske byen Cizre for noen år siden.

Alina Grigores Blue Moon føyer seg inn i bølgen av samfunnsaktuelle, sosialrealistiske filmer fra Romania.

Alina Grigores Blue Moon er et intenst og godt komponert drama som føyer seg inn i bølgen av samfunnsaktuelle, sosialrealistiske filmer fra Romania. Filmen tar utgangspunkt i at den unge, kvinnelige hovedkarakteren har en ambivalent seksuell opplevelse, men handler vel så mye om å bryte ut av de patriarkalske strukturene som fortsatt eksisterer i landet, særlig i mer tradisjonsbundne områder utenfor byene.

Vel verdt en anbefaling er dessuten den amerikanske filmen Superior, regissert av Erin Vassilopoulos. Den utspiller seg i 1987 med dertil hørende gjev tidskoloritt, og forteller om to tvillingsøstre som ikke har sett hverandre på flere år. Når den ene søsteren, som spiller i punkeband og har gått under jorden etter en dramatisk hendelse, oppsøker sin besteborgerlige og tilsynelatende svært ulike tvilling, begynner de gradvis å bytte liv – bevisst så vel som ubevisst. Superior er en annerledes og suggererende thriller (eventuelt dramathriller) som kan gi assosiasjoner til Hal Hartley, David Lynch og Richard Linklater – og da først og fremst filmene deres fra rundt samme tid som handlingen i Superior er lagt til.

In the Cut: Fokus på filmklipping

Festivalen arrangerer vanligvis en rekke masterclass’er, i år med bredt fokus på filmklipping under tittelen «In the Cut: Editing and its Secrets». Blant klipperne som var invitert til å holde mesterklasser var Yorgos Mavropsaridis, som har klippet flere av den greske regissøren Yorgos Lanthimos’ filmer og ble Oscar-nominert for The Favorite. «In the Cut» omfattet også lydarbeid, som ble viet en egen mesterklasse.

Videre inkluderte dette programmet en mesterklasse av klipperduoen Anne Østerud og Janus Billeskov Jansen, som har jobbet med Thomas Vinterberg på en rekke av hans filmer, samt mange andre profilerte danske regissører. (Østerud er for øvrig opprinnelig norsk, og kan dermed føyes til som en annen representant for kongeriket på festivalen.)

I sin mesterklasse ga Østerud og Billeskov Jansen et unikt innblikk i klippeprosessen til Vinterbergs Et glass til, hvor de sjenerøst nok gikk gjennom noen av problemene de møtte underveis med å fortelle den ønskede historien, og hvordan de (i samarbeid med regissøren) løste dem i klipperommet. Som del av presentasjonen fikk publikum se scener fra tidlige klippeversjoner, deriblant materiale som ikke endte i den ferdige, Oscar-vinnende filmen. Mesterklassen demonstrerte på svært interessant vis hvor vesentlig redigeringsarbeidet er for utformingen av en filmfortelling, ikke minst fra et dramaturgisk perspektiv – med andre ord klippernes rolle som historiefortellere.

Årets utgave av Thessaloniki International Film Festival ble arrangert i perioden 4.-14. november.

 

Delta i diskusjonen