BIFF bød i år på nye spillefilmer fra regissører som Michel Franco, Ben Wheatley og Paul Schrader, men også en rekke dokumentarer om så forskjellige temaer som romforskning, demonstrasjonene i Hong Kong og Leonard Cohens Hallelujah.

Årets utgave av Bergen internasjonale filmfestival ble arrangert i perioden 20-28. oktober, og åpnet som kjent med den norske katastrofefilmen Nordsjøen. Øvrige førpremierer på programmet var blant andre franske Julia Ducournaus Cannes-vinner Titane, den japanske Murakami-adapsjonen Drive My Car av Ryusuke Hamaguchi (også fra hovedkonkurransen i Cannes), norske Henrik M. Dahlsbakkens De fredløse og Paul Schraders nye film The Card Counter.

I sistnevnte synes den amerikanske manusforfatteren og regissøren igjen å ville vekke assosiasjoner til Taxi Driver, i en dunkel thriller med moralfilosofisk tematikk. Ikke helt ulikt Schraders formidable First Reformed, om enn med en ganske annerledes historie denne gang.

Nye filmer fra Ben Wheatley og Michel Franco

Den produktive britiske filmskaperen Ben Wheatley er igjen aktuell med en ny film, som var blant spillefilmene på BIFF som (i hvert fall hittil) ikke har fått norsk kinodistribusjon.

I In the Earth viser han nok en gang imponerende evne til å benytte seg av etablerte sjangre på en forfriskende måte – fortrinnsvis i fortellinger med relativt enkle produksjonsmessige forutsetninger. Handlingen inneholder elementer som kan minne om både Kill List og A Field in England, altså to av Wheatleys beste filmer, og er en okkult og psykedelisk thriller/grøsser om noen underlige forskningseksperimenter dypt inne i en skog i England – dagsaktuelt nok til bakteppet av en dødelig global pandemi.

Sundown av meksikanske Michel Franco vant Cinema Extraordinaire-prisen for beste internasjonale fiksjonsfilm.

Vinneren av BIFFs Cinema Extraordinaire-pris for beste internasjonale fiksjonsfilm gikk til en annen særegen og produktiv filmskaper. Kun et år etter at festivalen viste meksikanske Michel Francos knyttneveslag av en film New Order, er han nå tilbake med Sundown. Den nye filmen er mer av et drama (om enn med thrillerelementer), med Tim Roth og Charlotte Gainsbourg i ledende roller, og handler om en velstående britisk familie på ferie i Acapulco, i en finurlig fortalt historie som tar flere uventede vendinger.

Blant prisvinnerne (vi skal ikke nevne alle her) var også The Hunt for Planet B, som vant Gulluglen-prisen for beste forskningsfilm. Denne fascinerende dokumentaren om romforskning forteller om ulike vitenskapsfolk – i hovedsak kvinner – som arbeider med romteleskopet James Webb, som skal sendes ut i verdensrommet senere i år.

Vinneren av Ungdommens dokumentarfilmpris var Jennifer Ngos debutfilm Faceless, som er en sterk og nærgående dokumentasjon av de nylige demonstrasjonene i Hong Kong, skildret gjennom fire unge deltakere i den massive demokratibevegelsen.

Musikkdokumentarer

Blant festivalens omfattende dokumentarprogram var dessuten en god del musikkfilmer. To av disse omhandlet pionerer innen elektronisk musikk: Den norske dokumentaren Subharchorden – en fremtid som aldri kom av Ina Pillat forteller om et nyskapende elektronisk instrument som ble utviklet i Øst-Tyskland på 60-tallet, men som aldri ble særlig kjent, ikke minst fordi det skjedde bak jernteppet. Lisa Rovners Sisters with Transistors portretterer på sin side en rekke kvinner som stod for banebrytende arbeider innen denne musikkretningen, med Laurie Anderson som filmens beretterstemme.

Hallelujah: Leonard Cohen, A Journey, A Song tar for seg den svært så kjente – og i visse coverversjoner ihjelspilte – låta med samme navn av Leonard Cohen. Den kanadiske artisten og musikeren arbeidet med Hallelujah i en årrekke, også etter den ble spilt inn for albumet Various Positions fra 1984. Daniel Geller og Dayna Goldfines dokumentar er imidlertid ikke så snever som den nok kan høres ut, da den gjennom denne sangen også forteller om Cohens liv og karriere. Og den føles heller ikke for overlappende med Nick Broomfields Marianne & Leonard: Words of Love, nettopp på grunn av de to filmenes ulike utgangspunkt.

Hallelujah: Leonard Cohen, A Journey, A Song

Edgar Wright har regissert The Sparks Brothers, en portrettfilm om det innflytelsesrike kultbandet Sparks. Gruppa bestående av brødrene Ron og Russell Mael har eksistert siden starten av 70-tallet, men er likevel langt mer anerkjent enn allmennkjent. I år har de imidlertid også markert seg med å stå for både manus og musikk til Leos Carax’ heftige og ukonvensjonelle filmmusikal Annette, som også ble vist på BIFF og snart blir å se på ordinære kinoer. Regissør Wright er i tillegg kinoaktuell med spillefilmen Last Night in Soho, som var avslutningsfilm på festivalen.

Sist, men ikke dermed minst: Kanadiske Violation av Madeleine Sims-Fewer og Dusty Mancinelli er en «rape-revenge»-film, og var følgelig en form for «midnight movie» på festivalen. Denne spillefilmen har imidlertid en mer realistisk og ambivalent tilnærming til spørsmålet om hevn og eventuell forløsning enn man vanligvis ser i denne (sub)sjangeren, i tillegg til at den i en spesielt ubehagelig sekvens tar saker og ting lenger ut enn vi er vant til av mannlig nakenhet.

Flere av filmene fra årets program er tilgjengelige på festivalens strømmetjeneste BIFF+ fram til 14. november. Se www.biff.no for mer informasjon.

 

Delta i diskusjonen