– Kjærlighet gjør blind, sier Mona J. Hoel og Guri Glans

Mona J, Hoel er ute med sterk film om partnervold. Det er et dystert drama om en kvinne som prøver å rydde opp i sitt liv og forholdet til sin voldelige ektemann.

 (OSLO) Natt er en film om hvor vanskelig det er å bryte ut av partnervold. Hoel har delvis basert historien på egne opplevelser. I filmen møter vi møter legen Emma (Guri Glans) som er gift, men som ikke bor sammen med mannen sin. Hun har enerett til omsorgsretten over parets to små døtre. Etter å ha fått en dødelig diagnose og spådommen om at hun bare har noen måneder igjen å leve, må hun løse det viktigste: døtrenes fremtid etter hennes død

–Jeg har ikke noe av min egen opplevelser i filmen, men jeg har forsøkt å dramatisere den voldsoffererfaringen inn i dette og prøvd å tenke hvordan jeg kan dramatisere dette slik at folk kan ta det til seg uten at det blir sosialrealisme.

Jeg har villet lage en film om hvordan følelsene er i en lik situasjon.  Derfor har jeg valgt at hovedpersonen er lege og som selvfølgelig har elsket den mannen hun har fått barn med i utgangspunktet. Hun har aldri tenkt at hun har gått inn i et forhold med en voldsutøver. Det emosjonell og det vanskelig er da å reise seg og komme seg ut når man har all den kjærligheten og det håpet om at alt skal bli bedre.

– Man blir jo ikke sammen med noen som slår, man gifter seg ikke med noen man tror er slem. Det hele skjer så skritt for skritt, sier hovedrolleinnehaver Guri Glans.

Når man er mor, og bygger rede som alle andre dyr. Når redet blir et sted hvor man puster vold, så skammer man seg over det og ønsker at ingen skal få vite det – hverken venner eller familie. Man skyver folk ut en etter en – det blir ikke noen middager etter hvert, det blir ingen hygge sosialt. Man lukker alle vinduene ut. Vi har ikke Putin, men vi har diktatoren inne hos oss ba lukkede dører.

Håpet mitt er at alle de som sitter og snakker – det gjelder også politikere, kan forstå hva de jobber med og må jobbe mot.

Tett på hverandre

I hovedrollen som Emma finner vi Guri Glans som her har sin første hovedrolle på film. Hun og Hoel har jobbet tett med å utvikle karakteren:

–Vi jobbet sammen hele tiden tett på hverandre. Crewet var for en stor del bar Mona og meg samt filmfotografen. Det bety at på vei til sett, på vei hjem fra sett – i hver ledig stund så jobbet vi. Jeg var involvert i det meste – vi gikk på Fretex sammen for å finne hennes klær, fargen hun går i også videre.

Mona er en ekspert i få mye ut av lave budsjetter. Natt har hun laget for nærmest latterlige tre millioner kroner.

–Det er ingen som sminker eller fikser på håret til Guri underveis, sier Mona som synes det er frigjørende å kunne lage film uten å være avhengig av offentlige midler.

–Vi håper filmen  kan være med på å belyse partnervolden i kinomørket, sier Mona J. Hoel og Guri Glans.

Utfordrende

For Guri har det vært veldig viktig for meg at hun ikke blir fremstilt som ett offer:

– Det er veldig viktig i filmen at Emma er lege, at hun er ressurssterk – en sterk kvinne. Hun er den som hjelper andre, likevel er hun havnet i denne sitasjonen. Man blir jo ikke sammen med noen som slår, man gifter seg ikke med noen man tror er slem. Det hele skjer så skritt for skritt. Relasjonen utvikler seg til noe giftig med museskritt over tid. Så blir det for sent på et eller annet tidspunkt.

Underveis i filmen møter Emma på folk som viser omtanke og nærhet.

­–Det skal ikke mer til enn å by folk på en kaffe når du ser noen sliter. Det er det vi håper vi kan gjøre lit mer, sier Guri. – For så styrkende å møte det for den som sliter. Etter premieren på filmen har vi møtt som kjenner seg igjen i filmen – og folk som har fått strukket ut en hånd og fått hjelp. Underveis har vi jobbet sammen med folk voldsavsnittet hos politiet. Partnervold har nå et mye større fokus hos politiet – og jeg er glad for at Natt kan bidra med å belyse det.

 

Vold og kjærlighet

–Hva tror dere er det utløsende faktor for at et godt og kjærlig forhold ender i partnervold?

–Jeg tror det er veldig mange av de som blir voldutøvere er det som var voldsutsatte i barndommen, sier Mona. – Det er mennesker som er krenket og det forholdet man går inn i, vil man bare ha fred og kjærlighet. Men så oppstår det kanskje noen problemer, og da er vold den løsningen de har utviklet. Den sosiale arven – en analfabetisme som bare inntreffer, som sitter i ryggraden. Det handler om behovet for kontroll.

Det handler om å kunne kontrollere personen, sier Guri: – I ytterste forstand handler det om å drepe noen fordi de vil gå fra deg. Det handler om å miste kontrollen i besinnelsen. Så begynner det forsiktig først -og så tilgir man hele tiden «det var sikkert ingenting vondt ment» – «jeg skulle ikke ha sagt det». Så blir det et mønster som forsterker seg og forsterker seg.

–Det skal ikke mer til enn å by folk på en kaffe når du ser noen sliter. Det er det vi håper vi alle kan gjøre lit mer, sier Guri.

Drepende tauset

Det å ikke tørre snakke har vi snakket mye om, forteller Mona:

–Det surrer i hodet hele tiden: hva skjer hvis jeg går til politiet? Kommer barnevernet og tar barna, slik Emma tenker? Hva med retten? Emma har midler og kan drifte hjemmet sitt selv, men han har kanskje flere midler og et sterkere forsvar i retten – hva skjer da i retten? Det er hele tiden disse avveiningen, slik går man da og resonnerer mens man da fikser alt. «Jeg skammer meg, jeg må rydde opp i rotet mitt selv». Hvordan kan jeg i hele tatt stå i jobben min som lege når jeg selv befinner meg i en slik situasjon? Da må jeg heller finne en annen måte å løse det på. Det tenker jeg er helt troverdig. Det er slik det er.

–Jeg tror vi kan være med på å belyse alt dette i kinomørket, sier Mona. – Hvis publikum får noen tårer når de ser filmen, er jeg glad for det. Fordi det handler om å tørre å vise følelser i påsyn av andre slik at de kan favne deg nå og si: «jeg ser at du har det vondt». Det hjelper jo at noen bare lytter til deg. Det håper jeg Natt kan bidra til og det føler jeg at den gjør hos de som har sett filmen.