2022 var et dårlig år for svenske filmer på kino. Bare én film, «Jeg er Zlatan», ble sett av over 200.000 og det blir verre i fremtiden, tror Mikael Fellenius, administrerende direktør i filmfondet Film i Väst.

2019 ble fremstilt av filmindustrien og media som et spesielt elendig år for svenske filmer på kino, men nedturen fortsetter for svensk film på hjemmebane. I 2022 havnet markedsandelen på 19 prosent.

Halvert markedsandel

Biografägareförbundet melder at antall solgte kinobilletter til en svensk film er halvert siden 2014 og bransjen var da var forbløffet over at kun to svenske filmer, «Bamse och dunderklockan» og «Britt-Marie var här» trakk over 200 000 besøkende.

Til tross for at to svenske filmer «Triangle of Sadness» og «Boy from Heaven» vant priser på filmfestivalen i Cannes og flere brede satsinger hadde premiere, ser tallene ut til å bli enda dårligere for år 2022, til tross for få covid-restriksjoner, skriver SVT Kulturnyheterna.

Bare «Jeg er Zlatan» trakk mer enn 200 000 besøkende i løpet av kalenderåret og ingen svensk film kom inn på topp ti over mest sette kinofilmer hos de to største kinokjedene Filmstaden og Svenska Bio. Det står i kontrast til Norge hvor tre norske filmer kom inn på Topp 10 for 2022 med halve innbyggertallet.

En mann med navn Ove den siste store suksessen

Ifølge Mikael Fellenius, administrerende direktør i det regionale filmfondet Film i Väst, som finansierer mange svenske filmer, akselererte pandemien en eksisterende trend der publikum foretrekker strømmetjenestene og en del av publikum ikke har kommet tilbake.

– Vi kan drømme om at det skal bli som «En mann med navn Ove» (2015), men det kommer aldri til å skje igjen, sier han.

Folk ser fortsatt svenske filmer og kinoen er fortsatt den viktigste inntektskilden for svenske filmer.

– Alle er klar over dette. Produsentene, finansiørene, distributørene… Men så lenge man ikke finner en annen forretningslogikk, vil vi fortsette å jobbe med kinoen som et opplagt vindu, sier Mikael Fellenius.

 

10 millioner ekstra til markedsføring

SFI øker nå støtten til lanseringen av svenske spillefilmer. 10 millioner svenske kroner legges til støttebudsjettet for å støtte svenske filmer til lansering av svenske spillefilmer på kino i 2023.

De ekstra midlene har til hensikt å gjøre det mulig for svenske filmer å bringe et større publikum tilbake til kinoene. Støtten gjelder langfilmer og lange dokumentarfilmer.

Lanseringsbudsjettet for svenske filmer styrkes gjennom krisestøttemidler slik at distributørene kan styrke markedsarbeidet og nå publikum med filmene. Støtten skal gå til godt planlagte og effektive markedsføringskampanjer.

Ikke mer kino-feelgood

De ti mest sette filmene i Sverige i 2022 var alle amerikanske og for det meste visuelt slående action. Ifølge Mikael Fellenius er det kanskje nettopp den type film kinogjengerne vil velge og kanskje noe for svenske produsenter å tenke på.

– Andre filmer som jeg tror vil ha vanskelig for å hevde seg er feelgood-filmer og viktige fine historier som ikke trekker publikum på kino. Det er trist å si det, men amerikansk kino vil være dominerende.

Om forfatter

Redaktør og publisher av Cinema. Han har jobbet med filmjournalistikk og kritikk siden 1987. Geir Kamsvåg har jobbet som avisredaktør og redaktør og publisher av flere kultur- og filmtidsskrifter. Han har vært publisher og redaktør for Cinema siden 2008. Han har blant annet intervjuet Martin Scorsese, Robert De Niro, Woody Allen og Francis Ford Coppola. Som filmjournalist har han blant annet dekket filmfestivalene i Cannes, Berlin, Venezia, Moskva, Havanna, Marrakech, Roma, Taormina, Karlovy Vary og Jeddah Medlem av Norsk Filmkritikerlag/FIPRESCI

Relaterte artikler

Delta i diskusjonen