Islandske filmskapere er noe for seg selv. Gang på gang leverer de originale filmer og viser en frodighet i sin produksjon som jeg ofte savner her hjemme. Det er utrolig hva folk greier å skape oppe i tåkehavet i Nord-Atlanteren. Vi snakker tross alt om et land med et innbyggertall på størrelse med Bergen med omegn.

Den islandske filmskaperen Valdimar Jóhannssons har laget en svært så orignal og dyster debutfilm. Vi tas med på landsbygda på Island. Her driver det unge paret Ingvar (Hilmir Snær Guðnason) og Maria (Noomi Rapace) en sauegård. Det hviler en taus tristhet over paret. Det er et uutalt savn hos dem.

Lammingen på gården er i full gang. Forundret oppdager de at det ene lammet er helt annerledes enn alle de andre. De kaller henne Ada og ser på henne som en velsignelse og tar lammet til seg som sitt eget barn og ser det som en velsignelse.

Savn og kjærlighet

Marias ansikt smelter av kjærlighet mens hun ser på det ullene ansiktet som titter ut av teppet hun hr tyllet det inn i. De behandler det underlige lammet som det barnet de savner. Det spiser med, sover med og blir en del av den lille familien. Hvis hun og Ingvar deler en vrangforestilling, spiller det ingen rolle. Det er ingen naboer eller andre som kan gripe inn i deres liv på den isolerte gården.

Ada blir behandlet som hvilket som helst barn, men de foreldrene føler samtidig en frykt. Maria har skumle drømmer om værer med store horn og skumle, glødende øyne – og søyen som fødte Ada venter hardnakket utenfor soveromsvinduet.

Ingvar bror Pétur (Björn Hlynur Haraldsson) kommer på uventet besøk. Han forventer lunsj med broren og svigerinnen og blir forvirret av den tredje gjest ved bordet – et barn som er en blanding med sau og menneske. «Hva i helvete er dette?» spør han, men blir gradvis forsonet med tingenes tilstand, helt til han prøver seg på Maria en gang for mye. Hun dytter ham inn i kjelleren og stenger og låser døra. Etterpå møter hun sin sauerival som står utenfor vinduet, og breker over lammet det har mistet. Maria gjør kort prosess med søyen.

Menneske mot naturen

Filmskaperen bruker det golde og kalde lamdskapet effektivt til å understreke stemningen. Lamb er langt fra noen vanlig horrorfilm. Her er ingen direkte skremmende scener og dialogen er lav og fåmælt. Det handler først og fremst om stemning. Et ekstraordinært lydbilde av Ingvar Lunderg og Björn Viktorsson har skapt ekstraordinært lydbilde.

Regissør Valdimar Jóhannsson studerte film med Bela Tarr, og det er lett å fornemme innflytelsen fra den minimalistiske mesteren. Den metaforiske kraften ligger i tingen selv; det trenger ikke bety noe annet. Resultatet er en original og bisarr skrekkfilm.

Jóhannssons film er vanskelig å plassere sjangermessig. Historien bygger opp som en storm og det handler om menneske mot naturen. Den er ikke helt en skrekk, selv om den flørter med sjangerens motiver. Dens nærmeste slektningen er Tomas Alfredsons La den rette komme inn.

Noomi Rapace og Hilmir Snær Guðnason er glimrende i hovedrollene. De underbygger det unge parets savn og handlinger med stille, og til tider hjerteskjærende ansiktsuttrykk. Her er stor skuespillerkunst i en dystopisk fortelling om menneske mot naturen.