Med utgangspunkt i sine egne minner har Kenneth Branagh laget et varmt  og nostalgisk familiedrama fra egen oppvekst under «The Troubles» i Nord-Irland.

Åpningsekvensen er bilder fra dagens moderne Belfast filmet skutt i farger til Van Morrisons «Down To Joy». Derfra går Branaghs faste fotograf, Haris Zambarloukos, over til svarthvit når vi tas tilbake til filmskaperens barndom i Belfast for 53 år siden.

Zambarloukos og Branagh gir oss også små fargeglimt underveis i filmen når Buddy opplever filmer på kino. Disse bildene er  akkompagnert av utvalg av Morrisons musikk. Det hele er et glimrende samarbeid mellom byens mest suksessfulle musikalske sønn og dens mest kjente filmskaper.

Kjærlighetsbrev

Belfast har fått imponerende syv Oscar-nominasjoner. Som film er den et nostalgisk blikk påfilmskaperens barndom. Det er en en inderlig og følelsesmessig sterk film der regissørens innfall og realisme lever side om side i hans mer enn femti år gamle minner under starten på Nord-Irlands uroligheter på slutten av 1960-tallet.

Filmen er kjærlighetsbrev til hans egen barndom og hjemby. Det er 1969, unge Buddy (Jude Hill) vokser opp en protestantisk enklave i Belfast. Mens Buddy sliter med skolen og sin første forelskelse, står foreldrene overfor den største avgjørelsen i sine liv – bli og håpe den stadig voksende konflikten går over, eller legge alt bak seg og rømme til England for et nytt liv.

I gata til Buddy er det spesielt en mann, farens barndomsvenn Clanton, som er ivrig etter å angripe katolikker. Han forlanger at farens skal bli med i den protestantiske gruppen.  Buddys far nekter, siden protestanter og katolikker har levd sømløst side om side i gatene deres så lenge han kan huske. Det blir en avgjørende for at faren begynner å vurdere å flytte familien til London, hvor han har jobb.

Hele livet til familien har vært denne fredelige gata i Belfast. Med økonomiske problemer og tiltagende vold og sammenstøt begynner Buddys foreldre (Caitríona Balfe og Jamie Dornan) å tro at livet kan bli bedre for familien hvis de forlater Belfast og starter nye liv i London.

Dette oppleves som en stor omveltning for unge Buddy som ikke vil forlate hjemmet eller besteforeldrene (Ciarán Hinds og Judi Dench). Buddys verden er i endring, og han vil bli tvunget til å akseptere denne endringen enten han liker det eller ikke.

Basert på egen oppvekst

Belfast har mye til felles med delvis selvbiografiske verk som François Truffauts På vei mot livet (Les Quatre Cents Coups) og Alfonso Cuaróns Roma.

Selv om filmen heter Belfast, foregår den utelukkende innenfor en radius av en kilometer fra Buddys hjem i Nord.Belfast, men for tiåringen er dette hele verden.

Branagh har fantastisk fanget levende øyeblikksbilder fra gata. Han tar oss med til den første kjærligheten og videre den rene eskapismen i kinosalen når han opplever Chitty Chitty Bang Bang og Star Trek. Vi opplever skammen når han blir tatt for nasking på den lokale butikken, men først og fremst den bekymringsløse tiden i lek med vennene på gata mens foreldrenes bekymringer tiltar.

Branaghs barndomsminner gjenoppleves gjennom Buddys linse. En film som Belfast lever eller dør av prestasjonene til sin unge stjerne. Nykommeren Jude gir en imponerende rolle som Buddy som sammen med glitrende veteraner matcher tonen som Branagh setter som regissør.

Belfast er Branaghs beste film som filmskaper –  en rørende og nostalgisk ode til en turbulent barndom.