Gillian Jacobs er strømmeaktuell på Prime Video med thrilleren The Contractor, hun elsker Bergman og hennes store forbilde er Liv Ullmann, forteller hun til Cinema.

Cinema snakker med henne over zoom. Gillian Jacobs er en opptatt dame. Hun har den kvinnelige hovedrollen i svenske Tarik Salehs nye Prime Video-thriller The Contractor, har regissert dokumentarfilmen More Than Robots som ble tatt ut South By Southwest og debuterer som spillefilmregissør med The Seven Faces of Jane seinere i år. Cinema satt seg ned og snakket med henne om både skuespillerkarrieren, det å debuterer som regissør – og om Liv Ullmann og Ingmar Bergman. Hun er en stor beundrer av dem begge.

Thriller

I The Contractor  er ektemannen hennes, James Harper (Chris Pine), blitt avskjediget fra de amerikanske spesialstyrkene etter å ha mislyktes i en narkotikatest. Han har brukt ulovlige medisiner for å behandle skader han pådro seg under tjenesten i Afghanistan, og mister både militær pensjon og helsetjenester.

Hjemme hoper gjelden seg opp og Harper sliter med å forsørge sin kone Brianne (Gillian Jacobs) og sønnen Jack (Sander Thomas). Mot sin kones ønsker bestemmer han seg for å gå inn i leiesoldatverdenen for å betale regningene og redde familien.

–Jeg syntes denne historien var utrolig rørende og jeg ble virkelig tiltrukket av ideen om å få en sjanse til å jobbe med Chris Pine. Det handler om en familie i kris og hvor langt man er villig til å gå for å redde egen familie.

Chris, regissøren og jeg jobbet virkelig med å finne ut av dynamikken til dette paret. Spesifikt hvor lenge de har vært gift når de møtes. du vet, hva har de snakket om tidligere? Hva slags avtaler de har inngått i ekteskapet er dette og hvordan befinner de seg i forholdet og kjærligheten de har til hverandre  og offeret de begge er villige til å gjøre, på grunn av denne kjærligheten.

–Hvordan påvirket dette karakteren din?

–Vi hadde mange gode samtaler på prøvene. Det var en virkelig fantastisk samarbeidsprosess. Du får ikke alltid den muligheten til å øve eller ha lange og dyptgående samtaler. Jeg syntes begge var utrolig åpne for at de syntes det var veldig viktig at vi tre sitter i et rom sammen og diskuterer alt dette. Chris Pine er bare en så smart skuespiller, en virkelig flott partner, og jeg elsket å få en sjanse til å snakke om karakteren og bakgrunnshistorien og alle disse tingene med ham.

– Filmen har  svensk regissør har vært annerledes enn å ha en amerikansk?

–Jeg elsket å jobbe med Tarik Saleh og se hvordan han tilnærmet seg scenene og bildene han ville gjøre. Og han og jeg elsker faktisk mye av de samme filmene, vi er begge veldig glad i Ingmar Bergman.Vi snakket mye om Scener fra et ekteskap og alle disse Bergman-filmene som vi begge virkelig elsker.

Settet som lærested

Ved siden av skuespillerkarrieren satser Gillian Jacobs også på en karriere som regissør og ser på settet som sitt lærested.

–Du lærer så mye som skuespiller fordi du bare ender opp med å tilbringe så mange timer på settet daglig, spesielt på tv-serier hvor du ender opp med å jobbe med så mange forskjellige regissører. Så jeg vet ikke engang hvor mange regissører jeg har jobbet med på dette tidspunktet i karrieren min. Jeg har lært utrolig mye av dem. Og jeg og jeg har fortsatt så mye mer å lære som regissør.

Jeg prøver å være observant så observant som jeg kan være. Hvorfor gjorde de dette? Hvorfor valgte de den vinkelen? Du vet? Hvorfor valgte de dette stedet? Hvordan skal de fotografere dette stedet for å maksimere effekten på lerretet. Jeg prøver virkelig å prøve å ta alt innover meg.  Jeg tenker tilbake på min første film, jeg ante ikke hva som foregikk. Jeg ante ikke hva noen av menneskene bak kamera gjorde. Jeg vokste opp med teater, som er likt, men veldig annerledes.

Nysgjerrig på regi

–Når bestemte du deg for at du også ville gå til regijobben?

–Jeg tror det er en del av denne nysgjerrigheten. Det begynte med at jeg ville vite mekanikken i hva som foregikk. Jeg tror det var begynnelsen på min nysgjerrighet på regi. Så da muligheten bød seg, hadde jeg ikke forventet at jeg skulle begynne å regissere dokumentarer. Det var ikke en plan jeg hadde, en jeg syntes det var veldig kult. Fordi jeg alltid har elsket historie. Jeg liker å forske. Jeg liker å bli nysgjerrig på et emne og virkelig lære mye om det. Og jeg skjønte at den slags personlighetstrekk hos meg passet godt sammen med dokumentarer. Så nå har jeg regissert tre dokumentarer. Hvis du hadde fortalt meg for 15 år siden at jeg ville ha sagt den setningen, ville jeg ikke ha trodd deg.

–Betyr det at fremtiden din blir mer regi enn skuespill?

–Jeg vet ikke. Jeg liker å alternere mellom det å være skuespiller og regissør.For, du vet, det er mye press når du regisserer. Selv om det er et stort ansvar å være skuespiller også, liker jeg å bare gjøre en scene hvor og jeg ikke trenger å bekymre meg for hele produksjonen. Jeg liker å gjøre begge deler. Det som skremmer meg på dette tidspunktet er å måtte regissere meg selv slik jeg har gjort i regidebuten min som spillefilmregissør.

Krevende dokumentar

Dokumentarfilmen More Than Robots ble spilt inn mens meste parten av USA slet med covid-19.

–Jeg å regissere denne dokumentaren i januar 2020. Vi var midtveis i det vi trodde skulle bli de siste opptakene da covid-19 lammet samfunnet. Derfor var det en skikkelig utfordring å finne ut hvordan man skulle fullføre dokumentaren. Det krevde mye kreativitet ogkreativ problemløsning. Jeg fikk aldri vært i samme rom som klippernemine under hele redigeringen. Så dette var en stor endring i forhold til hvordan vi har jobbet tidligere. Men vi klarte å fullføre den, og filmen min hadde premiere på South by Southwest nå i mars.

Det var veldig viktig for meg også sentimentelt sett. Som skuespillerinne, hadde min første filmpremiere på South by Southwest. Den festivalen har alltid vært veldig snill mot meg som skuespiller. Derfor ville jeg at de skulle ha premiere på min første dokumentarlangfilm som regissør. For meg betyr det mye. Jeg synes det er en kjempefin festival. Det er ganske utrolig å se hvordan den har vokst gjennom årene.

Besatt av Bergman

–Jobber du med noen nye prosjekter?

– Ja. Det er ikke annonsert ennå. Så jeg vet ikke at jeg har lov til å si det, men jeg har nettopp sinnert ny film

–Hva med å gå tilbake til teaterscenen?

–Det var det siste stykket jeg gjorde var i 2018. Det var en flott opplevelse. Jeg elsket teater. Jeg har ikke gjort Shakespeare siden college. Men jeg var en slik Shakespeare-nerd. Som barn. Jeg leste Shakespeare for moro skyld.  Jeg elsker Shakespeare og Bergman.

Jeg elsker kinoen Film Forum i New York City. Det er en av favorittkinoene mine fordi de begge viser nye independentfilmer og du kanTruffaut-klassikere. For en filmelsker er det et vekkelseshus. Vennene mine og jeg drar dit mye. Jeg husker den første Bergman-filmen jeg så der, Fanny og Aleksander,jeg ble så rørt over hvor vakkert det åpningsbildet er og samtidig forvirret meg. Jeg ble besatt av Ingmar Bergman. Jeg har sett alle filmene. Jeg vet ikke hvor mange ganger jeg har sett hele den lange, lange tv-versjonen av Fanny og Aleksander.  Jeg elsker den filmen. Da jeg regisserte min første kortfilm, var jeg helt besatt og prøvde å etterligne Bergman. Jeg tror ikke jeg kan si at jeg stjal fordi han er den største, og det er jeg ikke.

Da jeg regisserte  i fjor sommer var som Persona, jeg vil prøve å gjøre Persona. Så hele regi-karrieren min har jeg strebet etterforskjellige Bergman-filmer. Da jeg jobbet i Toronto for noen år siden var et jubileum og Criterion Collection ga ut alle disse Bergman-filmene på kino i begrensede perioder. Det var en fantastisk opplevelse. Jeg mener, herregud, karrieren hans. De forskjellige typene filmer som han regisserte i løpet av tiårene og hans utrolige forhold til forskjellige skuespillere gjennom flere tiår, poesien til bildene hans og alt er bare så enormt.

–Har du noen favoritt Bergman-filmer?

–Fanny og Alexander, Persona og Scener fra et ekteskap. Og så elsker jeg Liv Ullmann. Jeg får frysninger av hennes skuespill.

–Er det ikke litt Liv Ullmann i deg også. Du både spiller, regisser og gjør teater og elsker Bergman?

-Dette er det største komplimentet jeg noen gang har fått i mitt liv. Du vet, jeg intervjuer også folk.J eg gjør jobben din noen ganger for tv. Det har vært en hemmelig drøm for meg å intervjue to store skuepillerinner live: Liv Ullmann live og Gena Rowlands. Disse to skuespillerinnene er de jeg setter saller høyest. Jeg drømmer om og streber etter deres nivå.