Den norske sci-fi-komedien Blasted – Gutta vs. aliens ser overraskende bra ut, men står litt for skamløst på skuldrene til Edgar Wright. Og så burde den ha vært morsommere.

Netflix-filmen Blasted – Gutta vs. aliens skal visstnok være Norges første helaftens science fiction-komedie. Det kan meget mulig stemme, da vi ikke har hatt altfor mange norske øvelser innen sci fi-sjangeren. Men det må i så fall være det eneste som på noe vis gjør denne filmen unik.

Grunnideen samt visse detaljer har nemlig så påfallende likhetstrekk med den avsluttende filmen i Edgar Wrights såkalte Cornetto-trilogi, den fantastiske The World’s End, at man kan stille spørsmål om opphavsmennene har juridisk dekning for de greiene her, for å tjuvlåne en replikk fra filmen.

Utdrikningslag i UFO-dal

I Blasted – Gutta vs. aliens møter vi den karrierejagende Sebastian (Axel Bøyum), som får den lysende ideen å ta med investorkjipingen Kasper (André Sørum) på sitt eget utdrikningslag, med mål om å imponere seg til en etterlengtet jobbmulighet. Laget består for øvrig av Sebastians to kompiser (Mathias Luppichini og Eirik Hallert), henholdsvis utstyrt med karaktertrekkene geeky og i grunn bare snål. I tillegg dukker en overraskelsesgjest opp i form av barndomsvennen Mikkel (Fredrik Skogsrud), som ikke har forandret seg nevneverdig siden de to var unge «laser tag»-entusiaster.

Utdrikningslaget finner sted i selveste Hessdalen, hvilket fører til at gutta snart skal stå overfor en omfattende invasjon av romvesener, slik undertittelen røper. Og det skal filmen ha: Det var på høy tid at noen hjemlige filmskapere lagde en film med utgangspunkt i det angivelige UFO-fenomenet i denne dalen.

Skrudd opp til 11

Oppbygningen er imidlertid ikke spesielt elegant utført, for eksempel er det vanskelig å kjøpe at Kasper lar seg overtale til å bli med på utdrikningslaget (selv om man vel får en form for forklaring i en av de påtatte sentimentale øyeblikkene utover i filmen) – og jeg tror det hadde vært mye lettere å sympatisere med hovedkarakteren Sebastian om det isteden var en av de andre kameratene som hadde rekruttert denne bonusgjesten til festen. (Ville det ikke også skapt større komisk potensial om Sebastian ikke ønsket å ha Kasper der?) At det liksom er kleint for ham å ha barndomsvennen Mikkel tilstede, er på sin side dårlig utnyttet. For å ta det mest åpenbare: Hvor ble det egentlig av de pinlige, gamle historiene?

Mer generelt er problemet dog at mesteparten av dialogen er skrudd opp til 11 i tempo, intensitet og overspill, som om det skulle gjøre de i utgangspunktet lite morsomme replikkvekslingene noe artigere. Det hjelper heller ikke at musikksporet pøser på med insisterende «mickey mousing», i det som også oppleves som et desperat forsøk på å overbevise oss om at det vi ser og hører er morsomt.

I en film som dette er det lov å la rollefigurene være karikerte, men her framstår de nærmest som skisseaktige, tidvis på grensen til det utydelige. Trolig ville det dessuten ha vært en fordel om hovedkarakteren var mer relaterbar, som en slags motsetning til det øvrige, oppskrudde karaktergalleriet, framfor å gjøre ham så krakilsk og samtidig keitete. Men Bøyum og resten av skuespillergjengen er ikke uten en viss sjarm, det skal sies.

I tillegg trekker både Ingrid Bolsø Berdal og Ingar Helge Gimle opp med sine biroller.

Høy produksjonsverdi

På den positive siden er Blasted – Gutta vs. aliens en film med høy «production value». Den ser overraskende bra ut, både hva angår foto og spesialeffekter, og jevnt over fungerer actiondelen av sjangerblandingen bedre enn dens komiske motpart. Musikken skal også berømmes for imponerende høy Hollywood-faktor – om enn med unntak av den nevnte «mickey mousing’en».

Men det må innvendes at det føles i overkant skamløst når regissør Martin Sofiedal på toppen av alt annet også har rappet Edgar Wrights karakteristiske korte sekvenser med kjappe klipp mellom ekstreme nærbilder. Joda, man kan formelig høre filmskaperen rope «Hommage!», men det holder uansett ikke som forsvar for hvor dypt i gjeld denne filmen står til nettopp Wright.

Vi trengte neppe en Netflix-film for å minne oss om at guttastemning fort kan bli klamt. Jeg kan ikke garantere at Blasted – Gutta vs. aliens hadde blitt en bedre film om den hadde handlet om et utdrikningslag med jenter, men mistenker sterkt at det hadde hjulpet. Og det hadde i det minste gjort det noe mindre opplagt å beskylde den for plagiat.

Blasted – Gutta vs. aliens er tilgjengelig på Netflix.