Netflix: «All Quiet on the Western Front» - En kraftpakke av en krigsfilm!
5Total vurdering

Tredje filmatisering av den fremste krigsskildringen noensinne er svært vellykket. Og krigens meningsløshet med en kamp mellom to naboland, er høyst brennaktuell.

Filmer om første verdenskrig har alltid stått i skyggen av filmer om andre verdenskrig til tross for utmerkede klassikere som La grande illusion (Den store illusjonen, 1937), Stanley Kubricks Paths of Glory (Ærens vei, 1957) og ikke minst Sam Mendes´mesterlige 1917 (2019). Men det er en brennhet tysk historie som stadig kommer tilbake i nye former.

Alle krigsfilmers mal

Tyske Erich Maria Remarques selvbiografiske romanen «All Quiet on the Western Front» er lagt til første verdenskrig og blir ansett som en av de aller fremste krigsskildringer noensinne. Romanen ble publisert i 1929 og skildrer frontlinjen fra en ung tysk soldats synsvinkelen. Slik som i boken plasseres filmenes seer i synsvinkelen til hovedpersonen Paul Bäumer og vi opplever den blodstenkte frontlinjen med den skitne, våte og gjørmete skyttergraven gjennom hans øyne.

Im Westen nichts Neues (Intet nytt fra Vestfronten, 2022) er en styggvakker filmopplevelse som hever seg i toppen blant filmatiseringer om kampene i første verdenskrig. Tyske Edward Berger imponerer med sin første krigsfilm, en antikrigsfilm fortalt fra tysk vinkel og ikke minst blir historien for første gang fortalt på tysk. Skuespiller Felix Kammerer debuterer som skuespiller og imponerer i aller høyeste grad i rollen som hovedpersonen Paul Bäumer. Det er ikke første gang en tysk film presenterer krigsfilm med nerve og intensitet samtidig som krigens grusomheter skildres på grundig vis. Referansenivået er Das Boot (1981) og Stalingrad (1993) i alvorlighetsgrad og tone, og filmen holder for øvrig samme kvalitet som det beste fra Hollywood,

Følgekamera

Filmens prolog er filmet i nesten et opptak og følger soldater i en tysk skyttergrav gjennom intens bombing og aggressiv ildføring. Det er kaotisk og intenst, og stil og uttrykk er den ganske lik den tre ganger Oscar-vinnende 1917. Resultatet av kampene i prologen er tap av enorme proporsjoner. Uniformer fjernes fra de døde soldatene og vaskes før syersker gjør reparasjoner. Slik klargjør den store tyske krigsmaskinen uniformer til gjenbruk og som straks blir utdelt til nye, unge og uskyldige soldater.

Vi følger avgangseleven Paul Bäumer (Felix Kammerer) og hans medstudenter som med eventyrlyst og patriotisme melder seg til tjeneste for å kjempe i krigen. De får utdelt uniformer før de sendes til Nord-Frankrike og kastes rett inn i kampene. De opplever et tungt artilleri og det som ryktes å være et snarlig fiendtlig angrep. Det befinner seg i en svært utrygg tilværelse og selv ikke bunkersen kan gi dem trygghet fra artilleriregnet. Medsoldater faller som fluer og snart skal de også få oppleve de grufulle virkningene av dødelig gass. Deres romantiserte og eventyraktig illusjon om krigen skal raskt forsvinne da deres tidligere klassekamerater  begynner å dø.

To tidligere versjoner

Boken har blitt filmatisert to ganger tidligere. Kun tre år etter lydfilmens inntog ble All Quiet on the Western Front (Intet nytt fra Vestfronten, 1930) laget i USA med amerikanske skuespillere. Den brukes fortsatt i dag som en mal for krigsfilm. Gradvis tok den seeren gjennom krigens faser med verving, trening, kampene, sykestuen og permisjon. Med hele 2000 statister på det meste byr den på svært imponerende krigsscener som fortsatt overgår moderne krigsfilmer. Tyskerne fremstilles som sympatiske og til stadighet stilles det spørsmål om hvorfor de kriger. I Tyskland ble naturligvis filmen forbudt til etter andre verdenskrig da nazibevegelsen mislikte dens kritikk av soldatlivet. I hjemlandet vant den derimot Oscar for beste film og regi.

Den andre filmatisering kom 50 år etter at romanen ble publisert og var en samproduksjon mellom britisk og amerikanske produksjonsselskaper som spesialiserte seg på TV-programmer og filmer. Filmen ble regissert av Delbert Mann som kunne skilte med en Oscar-statuett for beste regi, men All Quiet on the Western Front (Intet nytt fra vestfronten, 1979) var laget for fjernsynet i USA. I Norge ble den derimot vurdert til å være av høy nok kvalitet til å bli kinolansert. Selv om det ikke er noen raffinert film, imponerer den stort i størrelse og omfang med sine rundt 1000 statister. Kampene foregår i skyttergraver, gjennom piggtråd og ut i angrep på fienden. Slagmarken er storslått, vekselsvis filmet med lavtliggende eller et høyt luftfoto. Det er en enorm kampplass og det skytes og drepes en masse.

Nye historier

Ser vi på den aktuelle tyske versjonen så utelater den elementer som vi har sett i de to forrige filmene, men tilfører samtidig flere nye tilskudd til den velkjente historien. Nok en gang følger vi unge menn under 20 år som skal bli infanterister for den tyske krigsmaskinen. I sterk kontrast til Paul Bäumer og hans medsoldater som gjennomgår en miserabel skyttergravskrig, følger vi samtidig den høytstående forhandlingsmannen Matthias Erzberger (Daniel Brühl) og hans franske motsvar. Mens de kjempende infanteristene kjemper for livet i gjørme sitter de i trygge omgivelser med sjenerøs bevertning. Årsaken til dette nye tilskuddet til historien er for å utdype den historiske konteksten da dagens seere ikke har samme forståelse av krigen slik som i tilfellet med første filmatisering.

Til tross for sitt dystre tema er filmen både poetisk og vakker. Filmfotograf James Friend har lange sekvenser der han lar kameraet følge soldatene gjennom lange og nesten kontinuerlige scener i skyttergravene. Resultatet er utrolig vakkert visuelt, til tross for at det er skittent, blekt og grått. Kun jordfarger og det røde vises under kampene. Det er intenst og voldsomt, og hvor alt enten er sønderbombet eller er i ferd med å bli det. Lydsiden preges likedan av en til tider svært dyster og stemningsskapende, men udefinerbar pulserende og droneaktig musikk.

Brennaktuell

Bringer denne nye versjonen noe nytt til bordet? Absolutt! Gjenkjennbare elementer fra tidligere filmatiseringer er fortalt med andre løsninger. Selv om det er store likheter til de to tidligere filmene, føles det som en helt ny film. Det er en høyst oppdatert versjon med stridsvogner og flammekastere. Og det er en film som ikke holder noe tilbake. Det er ingen heltehistorie og er i tråd med antikrigsfilmer som Paths of Glory med spark til krigens meningsløshet. Til å være en film om første verdenskrig føles den også uvanlig moderne. Det er et høyt tempo og intensitet, og krigens meningsløshet med en krig mellom to naboland, er høyst brennaktuell.

Den velkjente scenen med en tysker og en såret franskmann i et granathull viser krigens råskap på en mer virkelighetsnær måte enn de to forrige versjonene. Og filmens sluttpoeng har aldri vært mer slagkraftig. Nazistene bannlyste og brente alle kopiene av Intet nytt fra Vestfronten fra 1930 grunnet sin forræderske og uheroiske fremstilling av krig. For tiden er Netflix utilgjengelig i vårt mektige naboland, selv om den tyske versjonen fra 2022 er den som nå burde ha blitt sett av dens folk.

Delta i diskusjonen