Mia Goth og Brandon Cronenberg: Forbrytelse og fravær av straff

– Vi har tillagt oss en væremåte i det sosiale liv som nok kan forsvinne veldig raskt når det tillates, sier regissør Brandon Cronenberg.

(BERLIN) Cinema møtte ham og skuespiller Mia Goth for å snakke om premiereaktuelle Infinity Pool, som er en hedonistisk body horror/thriller om identitet, forbrytelse og fravær av straff.

– Opprinnelig begynte jeg å skrive på dette som en novelle, som kun omhandlet den første henrettelsen man ser i filmen. Jeg hadde denne ideen om en person som bevitner henrettelsen av en som er eksakt lik seg selv, og som slipper straff for sin egen del. Så det begynte som en utforskning av identitet og straff. Kjernen i det var vel hvordan frihet fra å stå til ansvar for sine handlinger påvirker folk og skaper psykologiske endringer i dem, forteller regissør og manusforfatter Brandon Cronenberg.

– Det satiriske klasseaspektet knytter seg imidlertid veldig lett til dette temaet, fordi det er lettere å slippe unna med ting om du har penger, sier han.

Cinema møter den kanadiske filmskaperen sammen med en liten gruppe internasjonale journalister under filmfestivalen i Berlin, der hans nye film Infinity Pool – som blir å se på norske kinoer fra førstkommende fredag – hadde europeisk premiere. Med seg har Cronenberg skuespiller Mia Goth, som spiller en sentral rolle i filmen.

Sjangermessig befinner Infinity Pool seg et sted mellom horror og thriller, og handler om et par spilt av Alexander Skarsgård og Cleopatra Coleman som ferierer på en eksklusiv «resort» på den fiktive øya La Tolqa. Her blir de kjent med et annet par, inkludert Goths rollefigur Gabi Bauer, som leder dem utenfor den avgrensede turistsonen – noe som etter hvert resulterer i et brutalt møte med øyas strenge myndigheter.

Henrettelser, hedonisme og klassesatire

For mye av handlingen skal ikke røpes her, utover at velstående turister som begår alvorlige lovbrudd kan velge mellom å henrettes – eller å være tilstede under avrettingen av en klonet versjon av dem selv. Et besnærende og tankevekkende konsept for filmen, som snart skal lokke fram de mest hedonistiske, grenseoverskridende og amoralske sidene ved det sentrale karaktergalleriet.

Som en av de andre journalistene påpeker tidlig i samtalen, inneholder Infinity Pool med dette et klassesatirisk aspekt som kan sammenlignes med andre nylige filmer som The Menu og Triangle of Sadness.

– Jeg startet å skrive på novellen tilbake i 2014, om ikke tidligere, og hadde ingen anelse om at disse filmene ville komme på samme tid som min. Det kan hende at man er mer opptatt av økonomiske forskjeller nå, i kjølvannet av pandemien. Men siden det er en så lang prosess å få laget en film, var det umulig for meg å forutse hva som kom til å oppta folk i 2023, fortsetter Cronenberg, som tidligere har skrevet og regissert spillefilmene Antiviral (2012) og Possessor (2020).

Mia Goth og Alexander Skarsgård har hovedrollene i Infinity Pool.

Mia Goth har i det siste gjort seg bemerket med flere grøssere, ikke minst Ti Wests kultfilmer X og Pearl (begge fra i fjor) samt Luca Guadagninos nye versjon av Suspiria (2018). Den populære britiske skuespilleren forteller imidlertid at hun ikke bevisst ser etter grøssere, psykologiske thrillere eller lignende når hun velger prosjekter, men er mer opptatt av hvem som skal sitte i registolen.

– Den viktigste komponenten for meg er nok at det er en regissør jeg kan stole fullstendig på – og det kunne jeg til fulle med Brandon. Jeg var fan av hans tidligere filmer, og visste at han har en unik visjon og ville skape noe helt spesielt. I tillegg ble jeg tiltrukket av karakteren jeg ble forespeilet da jeg leste manuset, som altså befant seg i dette sjangerlandskapet. Men jeg ville også gladelig i ha spilt i for eksempel en kompis-road movie, om det var det Brandon skulle lage, sier Goth.

– Det var en gave å spille en så mangesidig rolle, noe som virkelig er en sjeldenhet. Gabi går fra å være ganske søt og tilforlatelig til denne utrolig ville, nærmest dyriske karakteren, med alle mulige sjatteringer imellom, utdyper hun.

Harselerer med egen usikkerhet

Med utgangspunkt i at filmens hovedkarakter James Foster (Skarsgård) har giftet seg til rikdom og oppdager makten og beskyttelsen penger kan gi, får Cronenberg spørsmål om dette er en form for makt han selv kjenner til.

– Jeg føler ikke nødvendigvis at jeg har så mye makt, så jeg vet ikke helt hva jeg skal svare på det. Det er ett aspekt ved karakterens utvikling, men ikke det eneste. Han er også en selvforaktende karakter, som er blind for sine egne begrensninger. James representerer ikke meg. Men det var sant å si en slags selvironisk side ved det, som hadde mer å gjøre med at jeg hadde et opphold på åtte år mellom min første og min andre spillefilm, hvor jeg kjente den typiske tvilen om mine evner som forfatter og en del selvforakt. Så i den grad karakteren kan relateres til meg, dreide det seg mer om å harselere med min egen usikkerhet, svarer Cronenberg, og sikter til at Skarsgårds rollefigur er en forfatter som sliter med å følge opp sin første og ikke lenger særlig nye roman.

– Som du var inne på, Mia, er det noen scener etter hvert som historien utvikler seg, der din rolleprestasjon blir veldig intens og utemmet. Var det noe dere øvde inn på forhånd? Og ga Brandon mye regi, eller var du mer fri til å finne den rette energien i de scenene?

– Vi øvde ikke på det, og hadde ikke noen prøver i forkant. Det er min foretrukne måte å jobbe på. Brandon ga meg all den friheten jeg kunne håpe på. For meg er det et tegn på en god regissør når de har den graden av tillit til sine skuespillere. Det er også da man kan få uforutsigbare prestasjoner. Hvis man begynner å detaljstyre skuespillerne, risikerer man å blokkere kreativiteten deres. Jeg liker også å dra på skikkelig og gjøre det stort, og heller få beskjed om å tone det litt ned. Det er mye lettere enn det motsatte, hvor man blir bedt om å presse fram følelser. Da kan det fort bli kunstig, svarer skuespilleren.

 – Du var jo involvert som manusforfatter på Pearl, den forrige filmen du spilte i. Hadde du noen innflytelse på utviklingen av historien denne gang, eller var det Brandon som styrte det alene?

 – Det var Brandon som styrte det fullt og helt. Som sagt var det mer enn nok at han ga meg så mye frihet til å utforme karakteren Gabi, det er virkelig en skuespillers drøm. Min første film var jo Lars von Triers Nymphomaniac, og han jobber på en nokså lignende måte, der han har fullstendig tillit til skuespillerne sine. Den erfaringen ga meg en klar oppfatning av min foretrukne måte å jobbe med regissører på, og Brandons arbeidsform passer ypperlig til den.

Sex og undertrykte drifter

Mange vil formodentlig vite at Brandon Cronenberg er sønn av David Cronenberg, som anses som opphavsmannen til såkalt body horror – en subsjanger Infinity Pool (i likhet med Brandon Cronenbergs to tidligere spillefilmer) også kan plasseres i. Selv om det skal understrekes at den oppleves som ganske annerledes enn farens filmer.

– I tillegg til de brutale skrekkelementene, inneholder Infinity Pool en god del sex – men på et vis er også dette integrert i body horror-konseptet. Hvilken rolle vil du si at sex spiller i filmen?   

– Til en viss grad dykker disse karakterene inn i en mer dyrisk side av seg selv, som vanligvis undertrykkes i samfunnet. Det er en voldelighet der, men også en kjødelighet ved karakterene. Et aspekt ved ferieoppholdet er at de frigjør seg fra de konvensjonelle restriksjonene i det siviliserte samfunnet, samt fra konvensjonelle konsekvenser. Det spiller seg ut på forskjellige vis – i form av vold, men også i form av deres seksualitet, sier Cronenberg.

Infinity Pool byr på ubehagelige skrekkelementer.

– Spesielt de velstående karakterene i filmen har en fasade, der de framstår som ordinære, omsorgsfulle familiemennesker, men de har også en ondere og mer fordervet side. Var det noe du hentet fra ditt eget liv – folk du har møtt som kan framstå som veldig hyggelige, men hvor man kan se noe langt mørkere når masken faller?

– Jeg prøver å ikke tilbringe for mye tid med den typen mennesker! Men jeg mistenker at den beskrivelsen på et vis gjelder alle mennesker. Om du ser historisk på menneskelige ugjerninger, er det ofte ordinære mennesker som er satt i en kontekst hvor de har fått tillatelse eller blitt oppfordret til å utføre grusomme handlinger. Vi liker å forestille oss at vi ville handle annerledes i slike situasjoner, men jeg er ikke sikker på det. Så mange normale mennesker, som oppfører seg etisk korrekt i et sivilisert samfunn, har under gitte omstendigheter blitt monstre. Jeg vil ikke kalle det menneskets natur, fordi jeg mener vi er såpass formbare at det er vanskelig å snakke om det som noe fastspikret. Men vi er så avgjort dyr, og vi har så avgjort tillagt oss en væremåte i det sosiale liv som jeg tror kan forsvinne veldig raskt når det tillates, sier regissøren.

– I filmen må karakterene se seg selv bli henrettet, noe som vel ikke er så uvanlig for en skuespiller når man spiller i voldelige filmer. Hvordan er det å se seg selv i slike situasjoner?

 – Vel, siden man har vært med på å lage den, er man fullstendig klar over hvor arbeidskrevende og tekniske slike scener er. Når du ser en film du er med i, ser du den ikke som en vanlig publikummer, men blir transportert tilbake til hvor fantastisk det var på innspillingen og alt som måtte til fra alle involverte for å få det helt riktig. Ikke at man blir følelsesmessig avstumpet for innholdet, men man føler mye mer en slags ærefrykt og takknemlighet for det vi fikk til, som er resultat av en felles innsats, svarer Goth.

– Enig. Det er åpenbart litt annerledes for en regissør, men du kan ikke se slike scener uten vissheten om at det var noen rett utenfor kamerautsnittet som pumpet blod gjennom en protese, som man brukte en time på å møysommelig tilrettelegge – og alle gangene blodet begynte å dryppe for tidlig, slik at man måtte gjøre en ny tagning. Det er vanskelig å ha et nøytralt blikk på det, istemmer Cronenberg avslutningsvis om filmen, som er utført med fysiske istedenfor digitale spesialeffekter.

Infinity Pool har norsk kinopremiere 24. mars.